Enda en ting mindre på listen..

Jeg var jo på hagemessen i begynnelsen av april slik som mange andre. Som tidligere nevnt kom jeg hjem med en masse gress. Men jeg hadde også med meg dette soluret i pakkingen. Kanskje den var grunnen til at jeg syntes det var så tungt at gå rundt å kikke, typisk meg å kjøpe noe slik..

Men hvor skal jeg ha den? Jeg hadde jo glemt at man må stelle klokken, altså ikke bare skifte ut en steinhelle og legge denne ner i stedet. Legg den på toppen av brønn, sa regeringen, hmm, ikke helt sikker på at jeg liker resultatet men akkurat nå ser hele denne miniatyr stein hagen ganske trist ut..

Hele dagen (og en halv pakke torv) har gått åt til dette steinpartiet. Akkurat denne siden har jeg ikke gjort så mye med, slik kommer det altså mer å se ut som utover sommeren. Men idag mått jeg bygge om baksiden og lage toppen litt brattere rundt om for soluret var mye bredere enn den stein som lå der fra før.

Nå ser den litt naken ut, den mørke klissvåte torven stjeler blikken fra alle de planter som faktisk er der. Jeg benytte sjansen til å tynne vekk mye av de som sprer seg også, men snart er det store felt av ulike Sedum, Saxifraga og Sempervivum igjen.

Akkurat denne steinplantingen kaller jeg for steinhagen,  litt missvisende kanskje, men stein er det, over brønn.. ( HER har jeg skrevet mer om dette byggverk ). .Slik pleier det å se ut når det fått vokset seg litt til igjen.

Akkurat idag er blomstringen hvit, først denne her (oven) med de tofargete bladrosettene, jeg finner ikke navnet..,  og så den hvite hagesildre, Saxifraga arendesii. Den rød er det også knopp i.

Om ikke så alt for lenge så har sikkert det hele vokset seg til igjen, de står jo tross allt  nok så tett. Så nå kan jeg altså stryke en til må av listen.

Så, for å huske, så har jeg luket under hekken i kjøkkenhagen. Erstattet naboens tyskkål som kommet over med tuer av prydesvinerot., Stachys macrantha. Tross alt bedre enn ugress.. Pussig, nå har enda en staude fått komme tilbake inn i varmen.