Blommig fredag – Ett tips

Et tips som jeg gjerne vil dele med meg av igjen er bærbusker i hagen. Det finnes ikke hos meg, busker altså, min hage er alldeles for liten. Dette til tross plukker jeg mange liter bær hver sommer. Solbær (svarta vinbär) for eksempel kan man fint bruke som hekk. Støttet opp mot netting trenger ikke pisken være så kraftig, den brekker uansett ikke av snø, men den bærer kraftig. Fordelen er også at bær synes å bli større og helt klart blir de solmodne langt før naboenes bærbusker.

Rundt hele kjøkkenhagen har jeg slike pisker som hekk. Jeg har helt enkelt stukket en grein ner i bakken som slagit rot. Hvert år, etter bærhøsting, skjærer jeg tilbake den grein som buret bær og lar en pisk per plante bli igjen. Utover sommeren etter blir hekken tettere og grønn. Stolpene som holder nettingen opp får fungere som støtte til andre bærsorter, her har jeg rips (röda vinbar) og stikkelsbær (krusbär). Stikkelsbær har den fordelen at den er så mye lettere å plukke også når man holder den med en stamme, en kordong.

Bær kan vokse mot espalier som kordonger, da tar den ikke store plassen. Rips kan man klippe godt tilbake på nyveksten da den gir bær også på gammel ved. Akkurat denne hvite ripsen er formet som en trearmet kordong. Da har jeg spart tre greiner på en plante, som jeg siden har bundet opp mot epalieret og klippet all nyvekst tilbake. Resultatet blir søte, store, solmodne bær, og mange av dem etter hvert som åren går.

Disse to enarmet kordong deler på plassen ved dette espalieret. Akkurat disse to er ikke mer enn noen få år, etter hvert kommer de dekke hele stativet. Jeg personlig synes dessuten at denne måten å plante bærbusker på er nok så sjarmerende, skaper høyde og spenning til kjøkkenhagen.

Er du interresert kan man lese mer om dette i hagebøker. Mine kordonger har jeg skrevet om blant annet HER, HER og HER. Mange ganger tror man at det ikke er plass til bærbusker i en liten hagen, de blir så store. Men som sagt, med en saks og litt fantasi kan man få mange, mange, mange.

Denne toarmete kordongen har bortemot ti år på nakken og er over to meter høy. Og nok finnes det godt om bær på disse 20x60 cm bakke..

Bland rosor och bladlöss har hver uke et nytt tema på Blommig Fredag, det er bare å bli med.

Like grått og trist som det virker…

Det ble en time i hagen idag igjen, (etter kameraturen). Nok ser det grått og trist ut men det er ikke så kaldt ute, jo da, det regner, men idag har jeg faktisk fjernet alle pæreblad jeg fant og hivet dem i søppla. Nå håper jeg at det var like godt for pæretre som for meg, slik at det ser friskere ut neste år.

Urtene får stå som de er, jeg innbiller meg at de klarer overvintringen så mye bedre hvis jeg ikke klipper dem tilbake. Jeg føler meg endelig tilfreds med hellene som jeg la her i gangene, tenk at det skal ta en hel sesong å bli vant med forandringer. Neste år blir det kantene her som skal få bli høyere, med andre ord får jeg en hel sommer med sement igjen..

Bladen fra hekken har jeg brukt til å dekke over pottene med rosmarin som jeg la på skrå forran druen, der innemot husveggen blir det sjelden så kaldt så jeg tenkte det var verdt et forsøk. (og selvfølgelig fikk jeg da anledning å ta livet av noen iberiasnegler!) Jeg la også på godt med blad over den ene artisjokken og en asparagus. Går det så går det.. Hva gjelder asparagusen håper jeg jo selvfølgelig på at alle planter jeg satt skal overvintre men det skadet jo ikke at beskytte i hvert fall en plante for det.

Fornøyd med min lille innsats, været til tross, snur jeg takknemlig igjen blikken mot sitrontimianplanten som jeg har på hjørnet, glad at noe fortsatt viser liv og friskhet en så grå seinhøstdag, og trekker meg  langsomt tilbake inn til varmen igjen.. Nå kan vinteren få komme, jeg er klar!

Blommig fredag–drömmar

Ja, drømmer er bra å ha og gir ny energi til en hageavhengig sjel. Tidlig på året er troen på en vellykket hagesesong som sterkest. Selv drømte jeg om store avlinger av artisjokk.  I begynnelsen av Juni syntes jeg selv ikke det så så ille ut. To planter ble plantet ut i kjøkkenhagen.. Til tross min tidlige start av frøsådd inne i planteboden og med fler lovende planter på gang, var det kun disse to som overlvde. Men de skulle virkelig gi meg store blomsterknopper, det var drømmen..

Men det ble med drømmen, når oktober var på vei å bikke over til november var plantene fortsatt ikke stort kraftigere enn i juni… Nå klorer jeg meg fast til drømmen, forsøker mot alle odds inntale meg selv at de kommer overvintre ute og gi meg de velsmakende tistelblomstene jeg drømmer om, neste år.

Men sant å si, jeg innser nok at jeg må begynne på ny med nye frø over nyttår..

Bland rosor och bladlöss har hver uke et nytt tema på Blommig Fredag, det er bare å bli med.

Seinhøst i kjøkkenhagen..

Det må ryddes og planlegges, om et halvt år er det dags for en ny sesong igjen. Den må begynne med reparasjon av kasser. De første plank som jeg bygget kasser av har mørknet. Men det er ikke ille at de hållit så pass lenge. De bygget jeg jo helt tilbake i 2004. Man får vel ikke begjære mer ville jeg tro.

I år ble det i stedet bygget en kasse til jordbæren bakerst mot garasjen. Noen av sementkantene fikk også et lager sement slik at de ble høyere. Kan med glede i hvert fall konstatere at to av de tre rabarbrarøttene vokset seg store. Til neste år burde jeg kunne høste litt fra dem igjen.

I hvert fall, høst i hagen… I denne kassen har jeg satt ner jordskokker, på tide å flytte dem til et nytt sted i hagen. Vekslebruk krever litt ommøblering. Jordbæren lar jeg like vel stå et år til så får jeg se…

Artisjokken får stå igjen til våren. Nå har jeg liten tro på overvintring men jeg har ikke hjerte å grave dem opp uten kamp. Lurer på om jeg skal dekke dem med litt løv fra hekken nå som frosten har laget litt tæla i bakken… eller dekke med fiberduk… eller begge deler…

Ellers er det meste ryddet. Asparagusen får stå slik den er. Går det så går det.. Nå får vinteren komme å gjøre sitt. Kjøkkenhagen 2012 har ikke vært så aller verst, men nok kunne den vært bedre. Skal en skylle på været?

Den største forandring ellers er vel gangene som kom på plass til slutt, og det var jo målet for sommeren. Irriterer meg bare at jeg ikke fikset kassene tidligere i høst, men… som sagt, litt skal vel gjøres i vår også.

Urtene får stå der hvor de er, klipper ikke ner dem heller. Ikke alle er herdige men det hjelper i hvert fall å gi dem et dekke av sine egne plantedeler. Den hender seg de overrasker.

Så, så veldig mye mer får jeg ikke gjort i år. Nå får det stå seg til. Snart kan jeg jo begynne panlegge neste års grønnsaker. Lurer på hva det blir til ?

Asparagus i oktober

Den største av de asparagus plantene jeg satte i kjøkkenhagen er blitt så her stor i løpet av sommeren, Lurer på om den ikke blitt enda litt større hvis det ikke hadde blitt så alt for trangt med spinaten ved siden av. Men den som jeg hadde kvar i en stor potte oppe på terrassen, beskyttet under tak, er nok enda den som er størst av dom alle. I dag fikk jeg endelig tatt vekk de siste pottene fra terrassen og plantet den asparagusen i kjøkkenhagen. Nå er altså alle mine planter satt ut, håper innerlig de klarer en vinter her oppe. (0g at jeg klart å ta opp alle, alle!, poteter som var i den kassen her…)

De minste asparagus ser man i nederst i bilden under. Det er de som ser ut som små fjær ved foten av blodamaranten. Sette dem ut alt for tidlig, alt for små, lønner seg altså ikke. Men det kan jo bli spennend å se hvem som klarer vinteren best, de små eller de store.

Frøene til plantene sådde jeg i januar. Asparagus ‘Connover’s Colossal’. Da jeg ikke klart finne frø her i kalde nord bestilte jeg fra England. Skal ærlig innrømme en hvis uro for herdigheten. Og om de nå kommer igjen neste år, hvordan skal jeg klare motstå å høste av skudden? År 2 skal de få lov å vokse i fred år 3 kan jeg få ta et eller to skudd… Fire år altså til full uttelling, og det med så usikre odds hva gjelder vinterherdigheten. Ja, ja, jeg har da i hvert fall gjort et forsøk, som faktisk ikke ser så aller verst ut så lang.

Helgen..

Idag har jeg klart mesterstykket med å slette mine kommentarer når jeg skulle slette søppelpostene. Hvordan kan man være så himla surrete på morgenen og hvorfor har ikke blogger en ANGREKNAPP!!!!

(men, nå har jeg tatt meg jobben med å lime tilbake dem fra min G-mail, hvordan det enn er, om jeg så mye mener at jeg noterer for meg selv, så liker jeg mine kommentarer!)

Men, men, etter en minst en uke fant jeg ut at jeg skulle stikke ut nesen i kjøkkenhagen. Ting tar litt tid om dagen, motivasjon er vel ikke akkurat på høygir nå som høsten er på vei og hagen blir førsømt.

Jeg har altså tomater. En av de siste gangene jeg var bak her plukket jeg vekk alle tomat tyver og blad fra plantene og det hjelpte, det og solen vi hatt siste uken ville jeg tro. Nå henger her mange modne gule tomater. Nå må vi bare huske på å få spist dem. Tror fortsatt dom klarer seg best her ute og ikke på kjøkkenbenken, de vi ikke spiser altså.

Ikke bare mine sådde gule tomater har kommet. Den stakker bortglemte tomatplanten jeg kjøpte i sluttet av mai begynner få røde tomater. Denne stakker som nesten ikke fått vann i sommer og levde en bortgjemt tilværelse bak salvian som ble så stor at jeg glemte hele planten..

Ellers så er vel potetene oppspist, bondbønnene har vi hatt til middag flere ganger, seinest i går kveld da våre gjester fikk både bondbønner, brekkbønner og gulerøtter, direkte fra hagen ner i steikgryta. Ferskere blir det vel ikke.

Til uken må vi ha noen middager med squash, må så være at bladen har litt meldugg, fruktene ser det ikke ut å være noe i veien med. Rødbetene der emot, hmm, kanskje de ikke helt fikk plass under alle store blad. Erter, bønner og sallat, vi spiser mye fra hagen. Til og med den kassen som ikke så ut til å bli noe med er nå igjengrodd. Persillen er på vei å kvele asparagusen ser det ut til og cossallaten ser ut som små tre. Jordskokken er høyre  enn jeg kan huske de noen gang men artisjokken, den har jeg avskrevet. Bær spises i alle mulige varianter.. Urtene er store, vi klarer ikke på langt nær bruke opp alt som er.

Tyttebærplantene har røde bær, men fire planter… jag enda er det ikke mange nok til å gi tilstrekkelig tyttebær til en middag…