Den største av de asparagus plantene jeg satte i kjøkkenhagen er blitt så her stor i løpet av sommeren, Lurer på om den ikke blitt enda litt større hvis det ikke hadde blitt så alt for trangt med spinaten ved siden av. Men den som jeg hadde kvar i en stor potte oppe på terrassen, beskyttet under tak, er nok enda den som er størst av dom alle. I dag fikk jeg endelig tatt vekk de siste pottene fra terrassen og plantet den asparagusen i kjøkkenhagen. Nå er altså alle mine planter satt ut, håper innerlig de klarer en vinter her oppe. (0g at jeg klart å ta opp alle, alle!, poteter som var i den kassen her…)
De minste asparagus ser man i nederst i bilden under. Det er de som ser ut som små fjær ved foten av blodamaranten. Sette dem ut alt for tidlig, alt for små, lønner seg altså ikke. Men det kan jo bli spennend å se hvem som klarer vinteren best, de små eller de store.
Frøene til plantene sådde jeg i januar. Asparagus ‘Connover’s Colossal’. Da jeg ikke klart finne frø her i kalde nord bestilte jeg fra England. Skal ærlig innrømme en hvis uro for herdigheten. Og om de nå kommer igjen neste år, hvordan skal jeg klare motstå å høste av skudden? År 2 skal de få lov å vokse i fred år 3 kan jeg få ta et eller to skudd… Fire år altså til full uttelling, og det med så usikre odds hva gjelder vinterherdigheten. Ja, ja, jeg har da i hvert fall gjort et forsøk, som faktisk ikke ser så aller verst ut så lang.
2 kommentarer:
Så flotte de er og spesielt den røde. Jeg hadde nok vært litt engstelig jeg også får herdigheten. Men kanskje du kan dekke de med granbar? Det finner du sikkert i skogen i nærheten av deg. Ha en fin helg! Klem
Så spennende med aspargis, også i oktober da gitt.
Ønsker deg en fin kveld! klem
Legg inn en kommentar