Tross alt regn så blomstrer det..

Den lille miniatyrrosen som jeg reddet fra staudetrappa ner til det lille beddet, ‘special care’, i rosenhagen i fjor høst blomstrer nå, men regnet tynger ner dess knopp. Den viser seg være en herlig ferskenfarge.

Enda en Allium som snart er i full blomst. En fantastisk blåfarge viser den opp, Allium careuleum.

Geranium endresii, spansknävan, fyller opp sin plass. Denne ser ut å trives like godt her ved Trattorian som den gjorde i kassen på baksiden. Den er like stor i Rosenhagen men i Lunden har den ikke helt klart seg, den vil ikke blomstre..

Denne Aster, tror det er Aster alpinus.., er egentlig lyslilla men det vises ikke så godt. En takknemlig staude som enkelt lar seg dele og bidrar med blomster i kantene i hele hagen.

Den hvite har alle rede blomstret en stund…

Den første av mine Scabiosa begynner komme. Denne ser ut som en helt alminnelig ugress i bladen men blomsten er fantastisk blå.

Astrantia major, stjerneskjerm, også den ‘hjemmifra’ har kanskje ikke den sterkeste fargen men den er stille og romatisk av seg. Det som er litt illa med den er at den sprer seg litt for mye, men, det er ju bare å luke vekk.

Så hvilken dag som helst nå kommer mine peoner blomstre. Iår er dom så sammenbundna at de alle rede likner en bukett. Ved siden av denne er min ‘New dawn’ og for å gi den en sjanse måtte dette til for at den skal få lys. En pen løsning kan jo diskuteres..

Bare må – jeg simpelten elsker denne,Gypsophila repens ‘rosea’. Skulle så ønske den var enkel å dele, men det er den ikke. De nye bitene tar seg sjelden så nå har jeg latt være å forsøke..

Polemonium acutiflorum, lappflokk, tror jeg dette er. Den får en veldig høy stengel med en bladrosett helt nederst ved basen. Den almindelige fjellflokken blir jo mye lavere men brer seg i stedet ut. Jeg har noen blå, men denne ved trappa er den eneste hvite. Ønsker jeg ville huske på å ta frø av den. En gang tok jeg jo alle vekk, nå vil jeg ha fler..

Prydesvinerot, Stachys macrantha, vokser også på oversiden ved garasjet. Der er det mer lys og den trives bedre enn under hekken ville jeg tro. Helt inn i hagens bedd er den enda ikke..

Nå begynner også det store kart fallet fra våre bærtre. Bakken under Morell tre er fullt av disse, sitter man i Lunden slik som i kveld får man dem i hodet. Det var jo for godt for å være sant å tro at alle disse skulle gi bær.

Pussig egentlig, bare solen kiker frem føles det helt underbart ute igjen. Da er regnet nesten glemt. Og gror, det gjør det.