Så skjer det igjen..

… at jeg forundres over naturen og dens livsvilje. Klematisen som jeg trodde dødt forrige vinter, som ikke viste tegn til liv, begynnte vokse kraftig i vår, på utsiden av pergolan. Når jeg ikveld av en tilfeldighet stakk nesen innefor såg jeg denne skjønnhet, tenk, jeg har ikke en gang oppdaget blomsterknoppen. Hvorfor den velger å blomstre på skyggesiden aner jeg ikke, men der var hun. Nå kan jeg ikke namnet på denne, slik som med mange av mine Clematis..

… at jeg må flytte på stauder. I begynnelsen av våren tror jeg at det er for tomt i beddene og planlegger nyinnkjøp. Siden begynner det å vokse, denne blå vallmosøster hadde jeg satt forran Rhododendron på baksiden, siden plantert en liten anemone forran. Fungerte hur bra som helst forrige sommer. Men iår viser anemonen sin virkelige størrelse tror jeg, bladen er fem ganger så store og hele planten mye bredere. Et eller annet sted under bladmassen fant jeg denne. Måtte flytte den slik at den skal få mer plass. Kanskje den da tar seg og viser meg sine nydelige blå blomster?

… at jeg bare står og måper når jeg ser hva naturen kan skape for konstverk. Skjønnheten til akeleie er utrolig. Det samme må jeg da si om tusenfryden. Tenk at disse nesten er som ugress, de frøsår seg litt her og der, ikke vanskelige i det hele tatt, men så vakre.

… at jeg frykter sommeren snart er over. Alt synes å blomstre eller være med knopp. Det er jo inget igjen som skal fylle resten av sommeren, alt kommer med en gang med knall! Men det finnes så mye som skal komme og. Men nok er det mye nytt å se på hver dag man kommer hjem fra jobb.

.. at jeg føler jeg skulle vilje ha fri akkurat nå, til å nyte de lange, lyse sommernetter. Om ikke lenge snur det igjen og blir mørkere. Ti uker sommerferie hadde vart tingen, med lønn!! Men, det går jo ikke, like lite som jeg kan forhindre at det snart er sommersolverv..

.. at jeg har planer om å luke i blomsterbedd men alle rede etter fem minutter fastner med blikken på de søte små blomster som er rundt meg, .. så av jobben blir ikke stort gjort. Bare sitter og nyter synet..

.. at jeg forundres over nekkrosen som klart å komme opp over yten, stengelen må ha vokst 50 cm siden i lørdags. Jeg forundres også over meg selv iblant. Når jeg leste om nekkroser fant jeg også ut at min nyinnkjøpte skunk kalla kan få meterstora blad!! det går da ikke i min lille damm. Jeg må da lære meg at lese godt på etikketter.

Så skjer det igjen, at jeg sitter og studerer irisens alle tegninger og farger, for en tjusig blomst, så fullkommen. At sette Iris ved dammkanten var lurt, bladen står i stil med gressplantene og iår er den jo også oppreist. Irisen har jo en tendens til å henge med bladen resten av sesongen hvis man graver den opp og flyter på den. Men iår står den der, rak og stolt i ryggen som en fura.

Så ja, som vanlig, så skjer det igjen, at jeg setter meg ner og kontemplerer over livet, nyter naturen og lar tiden gå ifra meg..

Alle må kan jeg ta til helgen når jeg har fri, en sommerkveld går så alt for fort..