Jakten på Austin…

Idag har jeg hatt fri og etter hvert sluttet det regne. Da passet det bra at gjennoppta jakten på Austinroser. Hvorfor skal det være så vanskelig å finne andre enn rosa eller røde? Men det ble med to roser hjem, og, den ene er en Austin.

Men pløtslig fant jeg meg selv i et mindre paradis. Mange ulike delikate Heuchera fyllte min blikk, jeg gikk helt amokk først, men kom siden på hvor mye 9x8 blir.. Reduserte meg til fem, med visste er det en lekker skare heucherablad.

‘Jayne Austin’ , en blomst var alle rede på busken, som jeg planterte til venstre om morelltre. Måtte bare fjerne to bøtter sand og grus først. Slik er det når man forsøker få en garasjeinnfart å blomstre..

Ikke så lett å se rosen med solskinnet i bilden, men jeg njøt, tok frem shorts og fortsatte grave. Shorts har jeg ikke hatt siden pinse! Her var et kratt med virginialeddblomst og akeleier. De tok jeg vekk og hivde faktisk på komposten, skråningen er også full nå..

Lenger ner i jorden under krattet fant jeg fire stora liljeløker som ikke hadde vokset. Men de ser kraftige og fine ut. Aner ikke hvem sort det er..

Plantet liljene til venstre om denne buskrosen, ‘Ghita Renaissance’, også denne ble med hjem idag. Klarte altså bare finne en Austin jeg likte, men Poulsen’s blomster dufter de og.

Bak rosenbusken fikk jeg satt min fillipendula som jeg hadde med hjemmifra. Litt lerjord her passer godt med alt sand og grus. Jo da, det ble noen bøtter sand som måtte vekk herfra også. Ellers var det den ene Hortensia busken som forsvant sammen med noen høstphlox og astilbe, komposten fyller seg opp..

En Potentilla tonguei måtte flytte noen meter lenger vekk fra staudetrappa. Denne søte lille blomst, jeg ble nesten lykkelig når roten delte seg på den og jeg ble nødt til å finne en ny plass til den lille rotstumpen. Den satte jeg ved den ene kassen i rosenhagen.

Ja da, roten var ikke stor men jeg håper den tar seg likevel. Frosken passer sikkert på..

Hvorfor den måtte flytte?? Her planterte jeg den første av dagens lekkerbisker, Heucherella ‘Brass Lantern’ – messing.. hvilken farge!

Så denne, så mørk at den nesten ikke synes i sollyset.  Heuchera hybrid ‘Midnight Rose’, helt mørke blad med noen lysere prikker.

For å få plass med denne måtte jeg flytte en hvit aster, men den, og en til,  passet jo perfekt ved kanten av ‘Jayne Austin’ så nå er det snart fullt igjen..

Den andre hvite Aster’n var den som måtte vekk for å kunne plante denne;

Heuchera hybrid ‘Southern Comfort’.

Så var det de siste to, disse skal tåle halvskygge så de passet bra sammen med den andre nye buskrosen nederst i staudetrappa.

Heuchera hybrid ‘Plum Royal’

Heuchera hybrid ‘Ginger Peach’

Egentlig er det utrolig hva man klarer klemme inn i beddene når bare lysten er der. Meget fornøyd med dagen, både innkjøp, innsats og været!

oh,oh.. mer glede!

Se på denne da, hvilken oppdagelse som ventet når jeg kon hjem fra jobb. Helt utrolig lekker er den, den har liksom for mange kronblad, slik at de bretter seg inn mot midten som små volanger. Enda ikke helt utsprunget men så tjusig.

Men hvem er hun, denne skjønnhet? Jeg trodde det var den nye Clematis ‘Jouiniana Praecox’ som kom med knopp, da det er den som er plantet her i hjørnet tidligere i våres, men det stemmer jo ikke i det hele tatt med bilden. Ikke den andre Clematisen jeg kjøpte samtidig heller, så jeg har ikke forvekslet etikkettene. På andre siden stolpen har jeg en Clematis ‘Piilu’ men den ser jo ikke helt slik ut den heller. Piilu er gul i midten, denne ser mer rød ut. Jeg får vel bare vente og se..

Rosen ‘Gertrude Jekyll’ har funnet veien opp gjennom dette villniss og begynner å slå ut. Spent på å se om den faktisk blir så fyllt som den ser ut til på bilde. Akkurat nå er det så vidt plass, hvordan dette blir om noen år tar jeg da. Pøh, sette en buskrose i en alle rede overfyllt litet bedd..

Roser ja…

L.D.Braithwaite, Austinrosen jeg satte i fjor høst viste sin første blomst så langt ner i ‘krattet’ av alle stauder og løk, så nær bakken at den nesten forsvant. Klarte ikke la være å klippe av blomsten slik at jeg kan nyte den og duften på kjøkkenet. Det er jo mange fler knopper og de kommer høyere opp slik at jeg kan nyte dem ute etter hvert.

Se på lille meg!

Hvor pass glad og stolt er det lov å bli for en liten frøplante? Jeg gleder meg i hvert fall stort. Den lille spiren har til slutt fått flytte over til en større potte, håper nå den vil vokse seg stor og kraftig, min Thalictrum delavayi, violfrøstjerne. Jeg har bestilt frø flere ganger, sådd i iver, uten hell. Denne er fra eget frø, det eneste som spirte er denne, til tross mange frø, men nå vet jeg det går!! Må sanke nye frø til høsten og så på ny. Denne staselige plante vil jeg virkelig ha fler av.

Tung til sinns fortsatt etter tapet av mine franske blåmunker, gjør dette meg ofantlig lykkelig. Men det står spirer av mye rart i barnehagene og på plantebenken. Mer enn jeg noen sin får plass med. Men hva gjør det?

Det meste som spirt best er faktisk fra egensanket frø. Som denne Heuchera ‘Green with dark vein’. Akkurat nå synes jeg den er søtere enn ‘originalet’.

Men på nettet frister fler frø – er det feil tid å så nå mon tro?

Tross alt regn så blomstrer det..

Den lille miniatyrrosen som jeg reddet fra staudetrappa ner til det lille beddet, ‘special care’, i rosenhagen i fjor høst blomstrer nå, men regnet tynger ner dess knopp. Den viser seg være en herlig ferskenfarge.

Enda en Allium som snart er i full blomst. En fantastisk blåfarge viser den opp, Allium careuleum.

Geranium endresii, spansknävan, fyller opp sin plass. Denne ser ut å trives like godt her ved Trattorian som den gjorde i kassen på baksiden. Den er like stor i Rosenhagen men i Lunden har den ikke helt klart seg, den vil ikke blomstre..

Denne Aster, tror det er Aster alpinus.., er egentlig lyslilla men det vises ikke så godt. En takknemlig staude som enkelt lar seg dele og bidrar med blomster i kantene i hele hagen.

Den hvite har alle rede blomstret en stund…

Den første av mine Scabiosa begynner komme. Denne ser ut som en helt alminnelig ugress i bladen men blomsten er fantastisk blå.

Astrantia major, stjerneskjerm, også den ‘hjemmifra’ har kanskje ikke den sterkeste fargen men den er stille og romatisk av seg. Det som er litt illa med den er at den sprer seg litt for mye, men, det er ju bare å luke vekk.

Så hvilken dag som helst nå kommer mine peoner blomstre. Iår er dom så sammenbundna at de alle rede likner en bukett. Ved siden av denne er min ‘New dawn’ og for å gi den en sjanse måtte dette til for at den skal få lys. En pen løsning kan jo diskuteres..

Bare må – jeg simpelten elsker denne,Gypsophila repens ‘rosea’. Skulle så ønske den var enkel å dele, men det er den ikke. De nye bitene tar seg sjelden så nå har jeg latt være å forsøke..

Polemonium acutiflorum, lappflokk, tror jeg dette er. Den får en veldig høy stengel med en bladrosett helt nederst ved basen. Den almindelige fjellflokken blir jo mye lavere men brer seg i stedet ut. Jeg har noen blå, men denne ved trappa er den eneste hvite. Ønsker jeg ville huske på å ta frø av den. En gang tok jeg jo alle vekk, nå vil jeg ha fler..

Prydesvinerot, Stachys macrantha, vokser også på oversiden ved garasjet. Der er det mer lys og den trives bedre enn under hekken ville jeg tro. Helt inn i hagens bedd er den enda ikke..

Nå begynner også det store kart fallet fra våre bærtre. Bakken under Morell tre er fullt av disse, sitter man i Lunden slik som i kveld får man dem i hodet. Det var jo for godt for å være sant å tro at alle disse skulle gi bær.

Pussig egentlig, bare solen kiker frem føles det helt underbart ute igjen. Da er regnet nesten glemt. Og gror, det gjør det.

En Aconitum, men hvem?

Forrige sommer når jeg var hjemme, var jeg på hagevandring hos en dame med mye forskjellige planter i hagen. Denne Aconitum fikk jeg med meg på vei ut, men ikke namnet dessverre..

Denne har store flikete blad helt nederst men er ellers ytterst sparsomlig med blad oppover stengelen. (Stengelen og blad til venstre er min sikorie som sneket seg inn i bildet ..)

Den har blitt ca 60 – 70 cm høy nå, blomstrene er ikke så skarpt gule som jeg husket Ingegerd’s men jeg synes de er søte.