Solig slut på september

Ferdige plommer på Victoria tre, mange faktisk, til tross for både tørre greinspisser som ble klippet bort og en kraftig beskjæring tidligere i sommer. Tre var helt enkelt sykt. I tillegg har jeg jo tynnet massevis. Monilia, misstenker det sterkt i hvert fall, er trist når det oppstår på kjære frukt tre. Alle mine tre plommetre er angrepne. Hva gjør man nå?

Etter en ukes ferie i varmere strøk er det så mye man har lyst å gjøre når man kommer hjem, men, idag måtte jeg begynne rydde inn for vinteren først. Hvordan kan det være så gøy å ta alt sammen ut om våren og så himla kjedlig å få satt det inn om høsten.. 

En dag er alldeles for lite, ble langt fra ferdig. Det er så mye som skal kostes og klippes ner. Potter med ettåringer som skal tømmes, frosker og annet som skal plukkes inn, hagemøbler.. Ikke ble det særlig enklere av at boden er rotete og så full at jeg ikke klarte sette noe inn.. Na ja, en time om dagen etter jobb så er jeg kanskje klar til november..

Så hvor begynner man. Med å samle sammen noen av pottene som skal tømmes?

Min eneste Dahlia hadde forresten ikke fryst, har det verklig ikke vært frost enda? Men den har ikke blomstret iår. Kanskje for jeg glemte gi den nå jord etter vinteroppbevaringen i potten, gjødsel fikk den ikke heller..

Nå hadde jeg vel egentlig bestemt meg for ett slutt på komposten men selvfølgelig klarte jeg ikke det. Nå lar jeg knollen tørke opp litt i stedet, og pakker den vekk. Det kan jo være at jeg ombestemmer meg til våren og setter den i en potte på ny..

Ja, ja, etter noen timer i hagen begynner det regne og ikke ser det vel særlig ryddet ut når jeg gir opp og går inn. Måtte jeg nå snart finne motivasjon til å rydde boden så jeg slipper se dette. Gida meg for en tragisk syn jeg forlater etter meg. Det skulle jo se mer ordentlig ut, ikke motsatt!

Neste år skal jeg ikke ha noen potter, helt klart! Dette er jo ikke på langt nær alle men lenger kom jeg ikke.. Jeg er for snål og gnetten på jorden for å hive alt sammen opp i kompostbingen. Litt jord her og litt jord der.. Det tar tid å få tømmet pottene da..

Ingen potter neste år nei. Jeg har nok planer om å vaske disse før jeg setter dem vekk. Jeg sier jo det samme hver høst og hver vår er jeg igang og planter. Men man trenger jo kanskje ikke plante i alle, eller?

Mitt favoritt motiv synes det meg…

Igjen og igjen når jeg tar med kamera ut nå den siste måneden så fastner jeg her, ved mitt blå espalier ved Lunden. Jeg klarer ikke la være og beundre fargene. Nå, med de høstfargete villvinsbladen i tillegg så er det helt enkelt bare vakkert, ikke en gang den oransje hageslangen stikker seg lenger ut. Hallo, den matcher jo i farge den og!

Det er noe med disse fargene, det blå espaliert, gule rosen innrammet av lilla og blå Clematis. Jeg hadde da aldri trodd det skulle bli så knall i farger. I hvert fall hadde jeg liten tro på rosen. Tenk, den ble nesten spadd opp tidlig på sommeren når jeg kom hjem med en Pipeholurt, Aristolochia durior. Men da hverken den eller rosen så ut til å ta seg så fikk begge bli igjen. Og nå har begge klart sommeren. Her kommer det nok bli ganske trang etter hvert, akkurat som på andre steder i hagen altså…

Pipehulurten har klart å ta seg helt opp til takrennen, godt jobbet, ettersom den såg så ille ut at jeg fikk den til halvt pris ved innkjøp.

Og de blå Clematis.. nå kommer det en blomst til på den lille blå ved Morell treets stamm.

Jeg har lurt på hvorfor jeg fikk det gale innfallet til å male espalieret blått, men nå ser jeg hvorfor. Tenk så godt å føle at noe blir rett en gang også.

Clematis ‘Forever Friends’

C. Forever Friends eller Clematis ‘Zofofri’ som jeg plantet ved det nye espalieret på baksiden i sluttet av august har skjenket meg to blomster helt uventet. Midt blandt alle vissne blader stråler pløtslig to hvite små leenden mot meg. –‘du har da ikke tenkt å betale for disse??!’ spurte en forskrekket gammel arbeidskollega som jeg støtte på ved kassan, ‘de er jo halvdøde!’ Men se, det var de altså ikke. Til neste år så kommer det helt sikkert være mange, mange fler blomster i september, så det så.

Jo ho da, den blomstrer!

Ved et mørkt hjørn i Lunden vokser det en plante som jeg nok aldri ville trodd hadde klart vinteren en gang. Tricyrtis hirta, i verkelig liv i naturen eller hva jeg skal si om det. Denne som vokste i en potte på terrassen i fjor kom aldri inn i varmen over vinteren. I stedet satte jeg den og en annen her i Lunden, med et litet, knøttelitet håp om at går det så går det.

Og det gikk! I hvert fall en vinter. Nå, mye seinere enn i fjor på terrassen skal innrømmes, så blomstrer den. Mange knopper har den og, men hvor mange som rekker blomstre er vel heller uvist..

Er den ikke fantastisk? Helt spesiell med sine prikker. Den andre jeg satte her er ikke på langt nær like kraftig, men så ble den gjemt, eller glemt kanskje, ved siden av Arisaema amurense som jeg satt rett ved siden av. For noen dager siden så det så her trist ut, hele planten har lagt seg ner.

Og da så jeg at det i hvert fall var liv i den Tricyrtis planten og. Men så liten og stusselig som den var.. Skulle vel ville si at det kun er den ene lille stengelen med blad, den lengst til høyre..

De tre andre som jeg satte på forsiden tidlig i våres har helt forsvunnet under en Tradescantia plante. Hvordan det skal gå med dem aner jeg ikke, men ute stanner de. Går det så går det.

På tide å rydde vekk potter…

Jo, jeg burde virkelig ta meg i kragen å få ryddet vekk alle potter nå. Både de som skal inn i boden og de som ikke kommer å få overvintret. Men hvilket tiltak det føles som. Først må jo boden ryddes, utrolig hvilken rot det blir i løpet av en sommer, akkurat nå finnes det ikke plass til noe der inne. Vi har fortsatt ikke hatt frost men nå skal jeg på ferie en uke, klarer dem seg da? Ute i den fuktige høsten, blir det frost? Jeg får nok redde hva som reddes kan i morgen..

Høstsolen sken godt idag fra en blå himmel men nå står den så lavt at solen stråler ikke når helt over hustaket og pottene får ikke nyte av varmen solen gir. Nå er det slutt, over for i år. Men en blomst er det fortsatt.

Av mine Canna og Calla her ute så er det bare disse Calla ‘Burning Oil’ som har blomstret i år. Litt mindre enn jeg forventet, men takk og pris så har Eucomis blomstret, og det godt og lenge. Burde jeg sanke frø av dem? Hvor mange trenger jeg?

Gressplantene skal ikke overvintres men jeg skulle så gjerne funnet en plass åt dom ute, de ser fortsatt så flotte ut at de ikke riktig platser på komposten. Om enn ikke like ivrig på gressfronten i år slik som i fjor, så er det fortsatt en del potter med gress rundt om i hagen.

Når solen lyser over frøstenglene ser det så lekkert ut. Hm, lurer på om jeg ikke lar ryddingen være en uke til jeg..

I kveld fikk jeg forresten en liten potte med etikkett ‘Vanillagress’, nå er det for mørkt men i morgen skal den studeres litt bedre.

Så mye man burde…

… som å skryte av anemonene for eksempel…

… eller vise frem mitt lille epletre i kjøkkenhagen. Beskuret i sommer så nå syns eplene så mye bedre.

Beskuret er også bringebærshekken. Det er så lite tid til haging nå at det er like greit å få unna litt, til tross at det fortsatt var et og annet bær kvar..

Kirsebærtre fikk også ny sveis, særlig inn mot selve kjøkkenhagen, best ikke å ta hele tre med en gang, skal da ha litt å gjøre neste år og.

Ryddet og fjernet en masse fra kassene og. Det er begrenset hvor pass mye sallat vi rekker å spise nå, og persille, hvor mye trenger man egentlig? Her ved asparagusen tror jeg forresten jeg bommet litt med merkingen, den smaker misstenkelig lik løpstikke…

Solbærhekken, som er angrepet av den rustfargete soppen igjen i år, er også blitt angrepet av hagesaksen. Ikke mange greiner kvar her akkurat.

Men nok blomstrer det fortsatt en masse i hagen som man kan nyte av den korte time som det blir tid til etter jobb. Har ikke denne sommeren vært lang, fin og fantastisk?

Men ikke har denne solbadende frosken fått selskap av så mange bare bein gjennom de siste måneder, hva gjør vel det?

Jeg har nytet tiden ute og neste år, da…

Jeg lurer bare på om jeg ikke hadde planer om fler tulipaner til våren. Hvordan kan det ha seg at jeg helt glemt alt hva vårløkbestillinger heter denne høst?

Mån tro om det ikke har å gjøre med at det faktisk ikke føles som høst riktig enda..

Midt september, enda er det vel mye igjen?