søndag 30. oktober 2011

De siste rosene får nytes inne..

Sammen med Graham Thomas, som nå blomstret over så fort han kom inn, har jeg tatt inn to andre som hadde forholdendevis store knopper. Tjusig, ikke sant? Fyllte herlige roser som fyller mitt kjøkken med go’duft.

Som vanlig har jeg rotet det til med navnen. Jeg trodde nok det var Jayne Austin jeg tokk inn men hun ser da ikke slik ut. Dette må være Clair Renaissance, men det synes jeg ikke stemmer helt det heller, hun var da ikke så fyllt i somres?

Her kommer en tredje rose, altså hvis jeg teller med han Thomas som en. Dette tror jeg er Golden Celebration men ettersom jeg nå helt har blandet sammen mine blomsterknopper så skal jeg ikke si noe for sikkert.

Helt øverst til venstre er det en knopp til av G.T som kanskje slår ut den og? Uansett, det er synd og skam synes jeg, men årets siste roser passer best å nyte på kjøkkenbordet.

lørdag 29. oktober 2011

I seineste laget..

Nå er det første bjørnebæret blitt mørkt i fargen, litt vel seint og helt uten smak var det. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg ikke gir opp, det er et ytterst fåtall år som det blir noen bær på oss. Sesongen er vel helt enkelt for kort..

De få tyttebær som er på busken er fortsatt lyserøde så det blir nok ikke bær til en viltgryte en gang..

På veggen ved kjøkkenvindu henger en stakker liten klase med druer, men, det ble i hvert fall druer, ikke verst bare det! Jeg har siden lengst innsett at druer her oppe er og forblir en drøm, men selve planten vokser seg stor og frodig hvert år.

Ved det varme hjørnet ved kjøkkenvindue har jeg også satt den ene av de to lakrisplantene. Jeg er klar over at jeg absolutt ikke kan påregne meg at den overvintrer men skal jeg gi den et forsøk må det bli her.

Her blomstrer også fortsatt de fire erteblomstene jeg satte her, de virker ikke det minste påvirket av frost eller at det snart er november. Dette er en av de få plantene som spirte av Lathyrus Matucana, en av de tre sortene jeg vant i våres. Men jeg vil vel tro at de synger på siste vers nå..

Egentlig lurer jeg på om jeg ikke skal sette erteblomster her inntil veggen neste år og, men da skal de så absolutt få noe å klatre på, dette villniss har vart nest inntil umulig å passere..

fredag 28. oktober 2011

Blommig fredag–sida vid sida

Här växer mina kordonger med röda vinbär i köksträdgården. Ett smart sätt att få många bär på en liten yta när man inte har plats till stora bärbuskar. En gren uppstammad mot en spaljé blir fort många stora grenar när man har 6-7 grenar sida vid sida om varandra.

Djurlivet och fågellivet ska också leva sida vid sida av varandra i trädgården vilket inte alltid fungerar lika bra som bärbuskar..

Slutet på den här historien vill jag helst slippa berätta…

Flera sida vid sida  tolkningar kan du hitta hos Katarina som arrangerar Blommig fredag på bloggen Roses and Stuff varje vecka.

onsdag 26. oktober 2011

Iblant lurer jeg virkelig på meg selv..

“…‘John Davies’ heter denne buskrosen står det på etikketten, rosa til lysrosa blomster med middels duft. Men på nettet står den som klattrerose.. men det passer kanskje godt i Pergolan.. Hvor pass rosa de blir återstår å se…”

Jeg er sikkert ikke alene om å bruke denne tiden på året for en tlbakeblikk på sommeren som var. Da går jo tiden så alt for fort og man glemmer faktisk veldig mye, jeg kan da ikke være helt alene om det? Som i midten av Juli når jeg kommer tilbake fra en aldri så liten shoppingtur med denne rosen. Nå stemmer ikke fargen med ettikketten vil jeg si, disse er mer under kategori røde blomster enn rosa. Men uansett, jeg har notert meg navnet John Davies her på bloggen når den var nyinnkjøpt og plantert..

Hva jeg må le over, hva gjelder meg selv, er når vi hadde rosenkvelden med hagelaget om kanadiske roser (noe jeg vil ha fler av neste sommer!!) noterte jeg meg noen spesielle jeg skulle hold utkikk etter.. blant annet denne, John Davis, en rosa klatrer, H7 har jeg skrevet. Ha, så står den altså alle rede i min hage.. Går det ann å bli så glemsk? Andre roser jeg også noterte meg (på et løsark som jeg nå er redd for å miste..) er:

  1. Champlain, rød,  ca 80 cm, H5-6, blomstrer masser om høsten
  2. Alexander McKenzie, rosarød, H6
  3. Henry Kelsey, rød klatrerose ca 2-3 m, H6, skygge og regntålende
  4. Morden Sunrise, gul klaserose
  5. Morden Ruby, rosarød, ca 1m buskrose, H6
  6. Morden Blush, rosa, H6-7
  7. William Baffin, rosa,  2,5-4m, H7
  8. Sekel, gul buskrose, H5-6
  9. Kir Royal, rosa klatrer m. prikker, 2,5-3,5m, H6
  10. Louise Bougnet, hvit buskrose, H6-7
  11. Will Alderman, duft av krydder, rosa, H7
  12. John Cabot, klatrerose, 2-2,5m, H6-7

Så nå har jeg skrevet ner kladden, återstår å se om jeg husker å lese dette FØR jeg drar og handler til våren. Notert meg har jeg også gjort med Vestby planteskole, spørs om det blir en tur dit??

Så her langt har i hvert fall ikke min lille busk imponert meg. Den blomstret da jeg plantet den, ja, men har den remontert, nei! Neste år så….. da….har jeg tenkt plantere en kanadisk rose ved bunn av trappen.

tirsdag 25. oktober 2011

Ikke så vanskelig, tydelig.. eller…

Det skjer jo iblant at man må vanne inne. Det er ikke noe jeg trenger særlig ofte da jeg mest har Hoyaplanter i mine vinduer og de vil ikke ha mye vann, men idag så.. idag skulle jeg vanne. Bak en garding fant jeg dette!

Det må være i hvert fall en måned (,,20.9 fant jeg ut..) siden jeg satte seks potter med frø av Juncus effusus spiralis i minidrivhuset inne, først på badet, siden på stua. Ikke var jeg sikker en gang på at det var frø, i hvert fall ikke spiredyktige. - Surprice!! Det som jeg først trodde var små tuster av mose viser seg være gressplanter, bittebittesmå men like vel.

Originalet har jeg ståendes nede i gangen nå over vinteren, redd for at den ikke klarer seg i boden. Kanskje jeg kan få noen til planter til neste år for flesteparten av frøene har jeg spart for å så til våren..

Eller kanskje dette er en av alle dem som må såes ferske for å spire??  Uff da, grusomme tanke.. men, jeg velger glatt å være optimistisk. Nå begynner jeg med å først være urolig for disse små tuster, siden over nyttår får neste utmaning komme. Spørs om det ikke haster mer enn først antatt med disse plantelysen som skal opp i boden..

mandag 24. oktober 2011

Et brått innfall..

I ettermiddag fikk jeg pløtslig et innfall at jeg skulle ta en tur til Plantasjen og fynda noen til tulipanløk, for så seint som nå burde de vel enda være på salg. Men ikke da, den bedriften vet å tyne de siste ørene av oss stakkers hagefreaker som i sin innbilskhet tror de skal kunne spare noen ører til julegaver..

Ikke hadde det mye igjen heller av planter men ved døren møttes jeg av en liten samling evigrønne busker. Fikk ikke hjelpes men jeg syntes den var så søt og det stod tross alt en skilt som fortalte at denne ellers så dyre plante var til salgs med 70% avslag.

Cedrus deodara ‘Feelin Blue’ heter den. Nå er ikke min latin særlig god så jeg ante ikke helt hva det var jeg fikk med meg hjem. Atter en gang himla irriterandes når ettikketter ikke forteller stort! Må så være at planten var på 70% avslag, like vel kostet den over 200,- Nkr og det for en liten busk som ikke tåler norske vintrer, H2!! er det mulig? Hvordan kan man selge slike pingler her på Østlandet uten i det minste å opplyse om en sikker og vis død. Grr… føler jeg blir sint. Enda mer for at jeg faktisk dro rett hjem og flyttet en del annet for å kunne plante den just her, med andre ord var det liten vits å dra tilbake å klage.. sukk….

Her er i hvert fall løkene som jeg fikk med meg denne gang; Tulipa parrot ‘Black Parrot’, Tulipa parrot ‘Apricot Parrot’, Fritillaria meleagris, Iris hollandica mix og 5 Narcissus double ‘Ice King’. Alle er plantert på baksiden inntil veggen sammen med alle de små løkene av Spaniablåstjernen jeg fikk i posten. Jeg konstaterte jo når jeg plantet dem for en uke siden, at dette måtte være et ypperlig sted for tulianer da det er det første sted som blir snøfritt i hagen.

Nå har jeg egentlig en gang for alle bestemt meg for at tulipaner ikke er noe for meg ettersom jeg går og erger meg over bladen etter blomstring, men når mine revebjelle som jeg sådde i 2010 endelig har tatt fart og blitt så her store så skal det vel litt til at de ikke dekker over de triste bladverket fra overblomstrete tulipaner, eller?

Og hvis jeg i tillegg tar i betraktning at de på langt ner er de eneste planter som er her så burde det i hvert fall ikke by på noen problemer..

For til tross for at Hosta plantene er vissnet og phloxen tilbakeklippt er det fortsatt fullt. Og at jeg klart å sette ner hele ni stokkroser her, og med skrekk husker blad som ble store som dolokk, ville jeg helst tro at denne smale hagegangen blir ufremkomlig til sommeren..

søndag 23. oktober 2011

En utrolig vakker farge..

Jeg lurer litt på hvor lenge de siste plantene holder ut nå, frosten har enda ikke vært så hård mot oss men den ligger der og lurer. Noen få roser har fortsatt knopper. Denne, Graham Thomas, er enda mer sta, han har virkelig tenkt å vise sin strålende farge en siste gang før snøen kommer.

Og for en farge da, varm gul, passer virkelig godt til høstfargene vi omgir oss med. Men idag tror jeg at han får komme inn istedet og pryde en liten vase på kjøkkenbordet, skal jeg rekke få nyte synet…

lørdag 22. oktober 2011

To favoritter..

Nå som mye vissner ner ute i beddene kommer pløtslig mine to favoritter på baksiden til syne igjen. Euphorbia ‘Ascot rainbow’ med sine gulgrønne blader, gir litt liv og lyster i beddet på baksiden fortsatt.

Det samme gjør Euphorbia amygdaliodes ‘Purpurea’. Begge disse håper jeg kunne ta stiklinger av til våren, virkelig et par stauder jeg godt kunne hatt på fler steder.

Blomstene er kanskje ikke de største men de ser herlige ut når de svever litt over alt det andre. Forrige høst prøvde jeg så frø fra disse uten suksess. Iår oppdaget jeg at det ikke er her som frøene kommer men litt lenger ner på stilken, under de synlige blomstene, var små trekantige frøkapsler. Disse har jeg nå forsøkt så, krysser fingrene for at det spirer, vel vitende at frøplanter ikke blir like orginalet alle ganger..

Spirer ja, hele reolen på baksiden er nå full av forskjellige føsådder som skal få stå ute i vinter. Men jeg lurer på om jeg ikke var litt vel tidlig ute, for spirer det gjør det. Både litt her og der..

Takknemlig kan jeg konstatere at jeg denne gangen lært meg at man ikke trenger så alle frø i en påse, nå har jeg fortsatt frø igjen til en sådd til. Men den for vente til over nyttår.

Kalde, bløte planter..

Der, midt blant alle høstløv, stikker det opp noe som ser ut som en bladknopp. Lysichiton americanus, en Gul skunk. Så liten knopp til en plante som skal kunnet blitt så stor!

Pontederia cordata, som skymter bak gresset, skal slettes ikke være noen tuffing, den burde sikkert alle rede fått flyttet inn men bedre seint enn aldri.

Og, Nymphaea hybride ‘Attraction’, nøkkerosen, den må nok inn den og. Ikke for at det frister å stikke ned en arm i det kjølige vannet og fiske opp potten men jeg regner det må til. Alle plantene skal få overvintre i en balje inne i boden tror jeg. Min lille damm kommer helt sikkert bunnfryse til vinteren så det er sikrest vil jeg tro.

Iris laevigata, som skal kunne overvintre under dekke, og Iris pseudacorus, Sverdslilje, som skal være herdig over hele landet burde kanskje kunne overvintre i dammen. Det samme gjelder vel kanskje Acorus gramineus og Acorus calamus, Kalmusrotgresset som også står i potter her. Men hvorfor sjanse? Lobelia cardinalis skal i hvert fall inn nå! Av de to sorter tropiske flyteplanter, Pistia stratiotes & Eichhornia crassipes, har noen få rosetter fått flyttet inn til aquariumet, det eneste sted jeg kunne forestelle meg de skal kunne overleve. 10 ulike sorts planter i min lille damm altså, ikke verst. Håper jeg finner noen til neste sesong også for overvintringen av disse er meget usikker må jeg si..

torsdag 20. oktober 2011

Hjelp !! tenkte jeg…

Fare på ferde! Nå dør mitt Lerketre…. burde aldri ha kjøpt det. Slik er det når man koster på seg noe, selv har jeg da aldri betalt så dyrt for en eneste plante tidligere i mitt liv.

Helt fortvivlet ser jeg hver kveld ut gjennom kjøkkenvindu og konstaterer at den bare blir brunere og brunere. På gran, furu og mine tujaplanter betyr det som regel en given død, finito.

Men takk og pris, Larix kaempferi ‘Stiff Weeper’, ” en Japansk lerk som feller sine blad om vinteren. Den skal helst ikke klippes tilbake,..” har jeg jo notert meg. Og på HAGE – Nrk leser jeg meg til at den dessuten er herdig til H5. Pust… godt å vite! Da burde den klare seg hos meg. At den siden også skal tåle litt skygge gjør meg enda mer trygg og sikker på at dette, dette skal nok gå bra.

 

Skremmende hvor kort hukommelsen kan være til tider. Det er jo ikke mer enn to måneder siden jeg kjøpte den… Enda godt man bruker bloggen til notiser og flere kommer det nok bli fremover..

Samtidig fant jeg bildet av min kjerringrokk. De la jeg jo i vann i en bøtte med lokk. Den surpan som blev skulle jo sprayes over mine roser for å gjøre dem mer motstandsdyktige og sykedomsfrie til neste år. Jeg skal love at den guggen stank når jeg gravet en grop i kjøkkenhagen og slo det hele ut. En kloakk hadde duftet som den beste parfum i jevnførelse. Får håpe det rekker å bli kompost eller noe slik av det før jeg setter vårens poteter.. Slik går det, planer som blir utsatt og går i glemmeboken.. Men neste år, da!….