Høstsukk..

Nåja, så står den da der, min gamle port… Den tidligere så godt skjulte snarveien til naboen som var inneklemt i hekken som ikke ble klippet og derfor nesten ikke tillatte at noen passerte, står der og ser helt malplassert ut. Ikke ble det noe enklere å passere når Clematisen, Summer Snow, fant ut at i år var året da den skulle slå alle rekorder og få ranker som var godt over 5 meter, det ble som et riktig vinteruvær her på toppen av haugen. Nå er det roligere tider.Seks intense hagemåneder setter sine spår. Nå kan jeg tappe fullt av vann i badekaret og senke ned min ømme kropp, la ryggen og åreknutene få hvile litt, mens jeg legger planer for neste sesong, som selvfølgelig kommer å bli den varmeste og mest solrike dette århundret (og ikke en Iberiasnegl så langt øyet ser..). Her i badevannet kan endelig føttene få stell og sorgkanten under neglene forsvinne. De såre hagehendene blir myke og den inngrodde skitten på knæene går vekk. Hagesjelen får litt fred, neglene kan vokse ut til julebordet om noen måned og det værherjede fjeset får en velbehøvlig ansiktsmaske, ikke uten at det føles litt godt.

Den siste dagen i hagen er kanskje ikke forbi riktig enda, men nok føles det litt godt at høsten er kommen..