Høstvandring i mine hagerom

Baksiden & kjøkkenhagen

Kan vel bare konstatere at høsten kommet for allvor i mine hagerom. Nå som alle møbler og annet er ryddet vekk og bladen fra tre og hekker faller mot marken ser jeg pløtslig alle naboers hus igjen. Det innebærer vel også at de ser meg..

Baksiden

Og når alle blomster begynner vissne og ikke lenger tilbyr meg noe å feste blikken på ser jeg hvor liten hage faktisk er. Samtidig ser jeg veldig godt hvordan hagen er oppbygget.

Baksiden & trattorian

Espalieret som fungerer som en skillevegg mellom baksiden og trattorian står der nesten helt alene som et monument i blant alle heller. Naboens hus er et faktum.

Trattorian

Dette er verkligen en trist syn, men et eller annet sted må både varmluftspumpen og tørkevinden få sin plass. Nå, uten møbler og potter, byr den ikke på noen vacker syn.

Rosenhagen

En blikk mot rosenhagen fra trattorian, gressbeddet og steinhagen er der sammen med en blå hjemmesnekret sofa som får fungere som sitteplass nå som alt annet er satt inn i boden. Her er det ikke lenger noen roser som setter farge og syrinheken mister langsomt alle blad.

Rosenhagen

Rosenhagen & Lunden.

En blikk fra rosenhagen mot Lunden gjør meg takksom for det vintergrønne jeg plantert, fortsatt er det ikke mulig å få øyne på staudetrappa som ligger bak.

Lunden

Inntil husveggen er det fortsatt lyst, den hvite veggen hjelper. Jeg er så glad for de kassene jeg fikk laget i våres som løfter plantene opp fra bakken slik at de fortsatt kan få litt luft og lys.

Lunden

For ellers er det ikke mye lys her. Hustaken er helt enkelt for høye for at solen skal få slippe til. Eller er det ettermiddagen som går over mot kveld som gjør at kamerans blixt ikke vil rekke til..

Lunden

Staudetrappa

I staudetrappa er det fortsatt en og annen fargeklikk som som gir meg et festepunkt men nå ser det ikke lenger helt fullt ut. På en eller annen måte gir det meg håp for videre plantering til våren.

Staudetrappa

Framsiden mot Pergolan

Ved pergolan ser jeg godt hvor stor min stikling av klattrehortensien blitt nå. Clematis hjelper fortsatt til å dekke rommets vegger. Blomstringen som den fortsatt byr på synes best fra oven.

Fremsiden

Fremsidens lille plen og de store steinene skaper kontraster. Nå uten alle blomster ser det litt rart ut. Rart og inneklemt. Jeg ønsker meg fortsatt lyse heller her, plen må vekk, tror det ville skape litt mer lys og trivsel..

Inngangen

Inngangen ser mye lysere ut med sin hvite vegg og heller. Nede i dumpa som vi bor trenger vi det lys vi kan få.

Trappan på fremsiden

Ved trappa hjelper tuja til å bidra med litt grønnt gjennom en lang hvit vinter.

Fremsiden

Den er smal min lille hage. Snart kommer veien som går på oversiden at virke like bred som hagen. Da er det godt når snøen faller og brøytekantene skaper litt ly.

Pergolan

Inne i pergolan blir snart det eneste sted hvor vi sitter og avnjuter en kopp kaffe. Da er det et sted hvor vi føler oss litt skjermet og inntil husveggen er det som regel ikke like kaldt.

Lunden mot rosenhagen

Så jeg tar min tur tilbake gjennom hagens rom…

Forbi Rhododenronbuskene, som jeg lurer på hvordan jeg skal kunne sikre mot snøbrekk når vi måker frem hagestigen frem til trattorian..

Tar et siste litet stopp nederst på terrassetrappa og konstaterer at denne veien inn sikkert ikke blir mye mer brukt nå dette året..

Terrassen er ryddet, villvinet har snart ingen blad igjen og terrassedøren blir dekket av potteplanter på innsiden. Stuegulvet blir vasket og trenger ikke lenger bli dekket av diverse smuss vi tar med oss utifra inn på nakne føtter..

Terrassen

Nokk føles det litt vemodigt men også skønt. Den lille tid som er igjen før snøen legger seg kan brukes til å koste sammen løv, binde sammen busker, nyte av en og annen etterslentende blomst som enda ikke helt velat gi seg.