En…
To…
Tre…
‘Alexander’, ny for året hos meg, har begynnt blomstre igjen. Det er fullt av knopper, den har sikkert 8-10 stilker med en å tenkt rose på toppen. Men herdigheten, H3! Det passer egentlig ikke helt godt hos meg. Men den har klart seg i alt regn, blomsten er nesten helt uskadd hvilket man ikke kan si om knoppen den lener seg mot.
Men herdighetsoner er jo relative. Alexander bor på forsiden ved pergolen. I utgangspunkt er det mye sol og marken var full med pukk, hvilket jeg bestandig må fjerne i bøtter og spann før jeg kan plantere..
‘Flora Danica’ som også blomstrer igjen nå skal være et bedre valg, H4. To stilker har denne, inneklemt i liten en kasse sammen med fire liljer blant annet. Den skal ha for tålighet, ved hagevandringen klarte den å knekke lett og lå platt utover. Trodde løpet var kjørt men med støtte har den overlevd.
Flora Danica er plantert litt under morelltre og har hatt en noe skyggig sommer her. Nå er morelltre redusert så kanskje solen kommer litt bedre til. Opphøyd og beskyttet vokseplass har den også men akkurat her er en av de siste stedene i hagen hvor snøen blir borte om våren.
Sett slik er kanskje denne rosen, (H C Andersen? Den skal i hvert fall være her et eller annet sted..) den rosen som har det best, i full sol og beskyttet av syrinhekken. Denne har klart seg i mange år. Men ved hekken kan det fort bli for tørrt, hvilket det ikke vært fare for denne sommer.
Men blomstrene vil tydelig ikke helt springe ut denne sommer..
Jeg har da fått gjort noe idag da, meg og saksen har vart ute igjen. Eller, det er vel heller sagen som er brukt her. Nå har jeg tatt vekk den øvre halven av morell tre ved Lunden og pløtslig ser jeg naboens hus fra terrassen. Det ble en skikkelig redusering av trekrona men det trengtes. Toppen var oppe i ledningen. Dessuten vokser det nok fort ut igjen..
Når jeg først ‘raserte’ tre sagde jeg like så godt vekk de nederste greinene også. Nå ble det for åpent kanskje men særlig rosene på begge sider liker det nok bedre..
Når jeg først var igang tok jeg toppene av svarthyllen også. Den vokser noe voldsomt og jeg kan likevel ikke komme åt blomsterklasene der i toppen.
Sement ble det også tid til, godt at solen skinner. Den siste rest brukte jeg her, tenkte jeg skulle se om jeg klarer få en liten mur stå over vinteren. Kan ju altids forsøke.. Godt jeg hadde fri idag for mot kvelden kom det litt regn igjen (det skulle ikke regne idag!!) men jeg tror pussen hadde begynnt tørke litt..
Når sementen herdat ser den lysere ut og steinen synes bedre håper jeg. Dette er midt mellom to store stein så det er god drenering i bunn. Den største uviljen jeg har mot sement er vel at det reduserer angermuligheten. Jeg har jo en tendens til å forandre på ting hele tiden..
Fikk gjort ferdig den lille muren her i staudetrappa også. Nå føler jeg meg litt mer tilfreds. Mye av de større tingen på min liste er avklart. Nå er det flytting av liljer, planting av vårløk som gjelder, og så all den småkosen med luking, flytting og kanskje litt omplantering.. Jeg ønsker meg noen fler fine fridager slik som denne.
Mørkt ute, regn som striler ner, kortere kvelder.. Ja, det er lett å bli vemodig når en tenker tilbake på sommeren som har vært og man lengter og håper at september kommer by på en riktig fin og frisk sensommer/ høst..
Men alt som er mørkt er ikke like ille, Sedum telephuim ‘Purple Empror’ for eksempel, synes den er riktig flott. Neste år når frøplantene den har som naboer har vokset til seg tenker jeg det kan bli riktig bra. Det er bare å legge godviljen til og bruke fantasien litt..
Så lysner det kanskje opp litt, slik som dens blomster, noen få, små solstråle i alt det mørke. Og om kvelden, i snaue 45 minutter holder regnet opp, så pass att man rekker ta på regnbukser og plantere ut fire av pottene med gress på baksiden. Fire potter, siden kommer det atter et regnskyll..
Men hva så, hva får man gjort? Ikke stort, men man skymter en dråpe håp i det fjerne. Imorgen skal det være fint vær, eller i hvert fall oppholdsvær og jeg har endelig en fridag.
Jeg var så nygjerrig og klarte ikke vente lenger. Er det slik en Borlotto skal se ut når den er spiseklar? Hvite bønner med prikker på? Ikke et spor enn så lenge. Men disse seks små bønner ble dyppede i kokende vann og, de smaker noe alldeles fortreffelig!
Det er litt kaotisk nå mot sluttet. Så mye som skulle ha blitt gjort, halvferdige bedd og påbegynnte arbeiden som ikke blitt ferdig, skylder på været..
Jeg har tre som skal klippes og en kjøkkenhage som skal høstes, er godt igang altså, blader skal plukkes og egentlig kunne jeg vel like så godt fjerne..flytte.. Høstgjødsel blir det vel ikke iår heller og den knøttelille plen vi har er uklippet.. At jeg sen har flere bøtter med vårløk som jeg funnet både litt her og der gjennom sommeren, tenker jeg ikke tenke på enda.. for nok kan det fortsatt bli fine dager i september?
Så når jeg tenker meg passer kanskje inntrykket i staudetrappa, kaos..
Calamintha nepata ssp nepata, ikke de aller største blomster på denne heller. Planten skal kunne bli 30 – 50 cm. Hos meg har den nok endelig nådd den nederste angivne høyden, 50 cm drøyer nok. Selve planten begynner i hvert fall bli kraftigere nå, etter tredje sommer hos meg.
Fra IKEA faktisk. Ikke det mest stabile som finnes ville jeg tro og det kommer sikkert ikke se like fint ut etter en vinter heller, men jeg hadde håpet på at det kanskje klarer holde en Clematis oppe..
Uansett, beddet ser litt rasert ut nå som jeg har gravd opp og flyttet på liljene her som jeg hadde satt forran rosen. Netty’s Pride og Nerone fikk flytte litt slik at begge sorter kom på begge sider av rosen, og ingen står forran..
De høye, gule liljene flyttet til den store kassen på baksiden. Jeg trenger noe høyt i dette beddet om seinsommeren og fargen passer godt sammen. Har flyttet om litt annet og, blant annet har jeg satt et par skildpaddeblomster her som ble til overs når jeg satte ut gresset..
Jeg kunne godt tenke meg å flytte minst en av disse liljene også til baksiden, de er så høye at de ellers er litt svårplasserte. Men det blir seinere, når de er ferdigblomstret. Listen er lang over ting så skal gjøres i hagen før høsten tar til på ordentlig, men været..
.. været er så trist at det ikke blitt noe haging på meg på flere dager, frister lite nå som vi går mot sluttet og det regner. (Men i kveld hold det jo opp slik at kameran kunne luftes en tur..) Gresset er det som jeg flyttet tidligere i uken fra terrassen, nå håper jeg på litt go’vær snart.
Mine hvite Echinacea purpurea ‘Alba’ er omkranset av små blå dropper på strå. De små droppene stammer fra en bladrosett som har stått plantert øverst i staudetrappa en evighet. Ja, slik føles det i hvert fall, den må jo ha stått der langt over ti år. Hver eneste sommer har jeg lurt på den, i min bleke hukommelse syntes jeg meg ane et blått flor på høye stengler, fra første året når den var nyplantert. Etter det har det kun blitt just den bladrosetten, ikke noe mer..
Men iår har jeg kunnet følge utviklingen fra tidlig vår tils nå. Og endelig, ja, slik var det ja! Nå svever de små blå runt mine solhatter.
Slk så den ut i påskes. Jeg fikk godt forslag om at det kan være en Limonium latifolium, det tror jeg kan stemme. Enige?