Pussig Clematis..

Denne Clematis som overrasket meg med denne blomst for fire uker siden overrasker meg igjen. Ikke for det at den pløtslig stemmer med utseendet på etikketten men den har endret form..

Eller er det en ranke av Clematis ‘Still Waters’ som søkt seg over til denne siden..Hva som overrasker er at blomsten pløtslig kun har 6 kronblad når den tidligere hadde åtte.. Men kan det være slik at jeg fått meg to Still Waters hjem? ..

Så er det den mørke Clematisen som holder følge på motsatt side ved Trattorian. Clematis Warszawska Nike holder seg til den ytterste espalieret da det begynner bli trangt på den andre.

Der er nå Clematis Piilu på gang, rett før alle knopper slår ut. Godt egentlig, på en måte, at Alchymisten ikke blomstrer akkurat nå. Det hadde blitt en skikkelig smellkaramell av den fargekombinasjonen. Iblant lurer jeg på hva jeg tenker med.. Helt klart lysten!

Først her ved Trattorian så blomstrer endelig de mauritanske kattorst planter (Malva sylvestris mauritiana) som jeg sådde. Ikke at de ble mange planter men jeg er glad like vel. De fem jeg har er det plass til.

Ved siden av har jeg jo prestert sette alle de liljene forran rosen, men jeg har også dyttet ned en Allium Forelock, en høy Allium, slik som Mount Everest. Denne skal også få en ‘hanekam’ på hodet før den blomstret over..

Når jeg sto og beundret A. Forelock kunne jeg gledelig konstatere at innemellom alle liljene så har jo rosen, Bella Rosa, klart å sette knopp.

Jeg blir helt enkelt bare nødt til å finne et annet sted til disse når de blomstret over. Den lysegrågrønne ‘streken’ på skrå gjennom bildet er stilken til Forelock, temelig høy altså.

Tilbake til espalieret.. Til tross at jeg nekter slenge en eneste plante så lenge det er minste tegn til liv, så hastet jeg kanskje litt vel mye når jeg plantet Alchymisten, men jeg angrer ikke, den er helt fantastisk flott. Men, i dette espalieret hadde jeg satt to stakker klatreroser Heidelberg som tidligere lidet nød ved porten i staudetrappa. Jeg hadde helt gjitt opp håpet for disse, men se, iår, kommer det jo at på til knopp på de stakker skudd som kommer opp. Litt lys i fargen men kanskje dette kommer enda godt? To klatreroser ved samme espalier?

Men dette, min mandarin rose, den tror jeg snart jeg gir opp. Nå hadde det jo tilslutt kommet frem et knøttelitet skudd på den tomme stilken som var alt som ble igjen etter naboens katt ramponert hele rosen. Jeg har jo riktig beskyttet rosen med hundreørten pinner som stikker opp, men kattrakker’n skjønnte at den bare trenge måke ner dem nå etter regnet når jorden var så porøs, og la seg på tvers rett over! Nå gir jeg opp hele rosen tror jeg, sukk, katter er ikke bare, bare.. og ikke er den vår en gang..