Et sorgens kapittel..

Så brutal, lurer egentlig på hvordan jeg klarte det etter så mange år, men nå er det gjort. No way back, så å si. Jeg har fjernet kaprifolen som pleide vokse på en espalier her. Den har sikkert væt her i 14-15 år, men hver august får den meldugg og alle blad faller av, ikke har den velat blomstre heller noe særlig. Det skyldes kanskje de harde meldugg attakkene eller takutspringet, hva vet jeg..

(bilde fra i mandags før jeg fjernet kapriofolen..)

Nå i sluttet av august vil jeg så gjerne få ryddet opp litt etter sommeren. Jeg vet da at sommeren ikke er helt over men jeg har funnet ut jeg har litt vel mange potter ute. Derfor, nå som kaprifolen er vekk, tok jeg og plantet den andre honningsbusken her inntil veggen og. Faktisk fikk jeg tømt en krukke til, den andre blå med den lille gojabærplanten i. Goja’n satte jeg inntil veggen til høyre om phlox,en men den er så liten at det nesten ikke synes.

Denne uken, med jobb og slik, har det ikke blitt så mange timer ute i hagen, men jeg har tatt en time hver kveld i hvert fall, minst.. Tenkte det var greit å begynne i et hjørne så det fikk bli baksiden. Så godt det føles når man fått klippet vekk, renset bedd, fyllt opp med kompost etter en velbehøvlig luking… En av kassene bak, min surjordskasse, viser imponerende størrelse på anemonene. Imponerende, det er vel normal størrelse ville jeg tro men hos meg har de hittils vært mye mindre. Jeg var litt urolig at de ikke skulle finne plass i det hele tatt men den har fint vokset opp gjennom rhododendron. Tujaplanten på hjørnet har også tatt seg opp. Denne flyttet jeg til baksiden når jeg laget beddet, etter det var den så liten. Nå får jeg håpe den ikke blir for stor.

Jeg har faktisk klippet tilbake Buddleja busken men den er fortsatt voldsomt stor. Jeg som strevet med å få den gjennom første vinteren, nå er den litt stor for baksiden. Men nå som den blomstret så lenge at de første blomstrene vissnet, syntes jeg at jeg kunne kutte greinene tilbake. Blodormroten ved siden av har frøsått seg på flere steder, dem har jeg ikke luket bort. Jeg vil gjerne ha noen fler av den…

Inntil husveggen burde jeg forresten få plass nå med noen fler vårløk, og liljer, det må jeg huske på.

Seinsommer ved Pergolan

I år har roser og Clematis blomstret enormt men også liljene har vært store. Lurer likevel på om dette ikke har vært en god sommer tross alt. Hånden på hjertet så har det jo også vært en del godværsdager og ikke kun regn. La gå at det ikke bestandig vært så varmt men det ser ut som det har vært nok sol i hvert fall.

I hvert fall har liljeblomstringen ved Pergolan vist seg på sitt beste, jeg kan ikke huske å ha hatt så mange i blomst av de ulike sortene. Klart, det kan ha med kanten jeg laget i våres, som ga litt mer jord på toppen og som gjorde at jeg måtte flytte de små spireabuskene litt lenger vekk fra liljeløkene.

Til og med på ‘skyggesiden’ av Pergolan blomstrer det nå. det er uvanlig. Her har det kun kommet en stengel som regel men i år er det altså blomster.

Siste uken er dette de som parfumert  luften når jeg går ut på morgenen, og hvilken dufter da, sterke og søte. Snakk om ljuvlig start på morgenen.

Har nok begynnt rydde litt alle rede..

Jeg har nok det, vil rydde vekk alt som ikke er ferdig og/ eller ikke fungerte så bra. De siste ukene er det mye som skal gjøres like vel på seinsommeren og tiden er mindre enn ellers. Da vil jeg helst bare kose meg i hagen og nyte det som er igjen. Derfor gjelder det å ferdiggjøre de siste prosjekt og oppgaver.

Nå er de to trinnen ferdige, tørre, så forskalingen er tatt vekk. Jeg har fått fyllet opp med mer jord mot hekken, og under hekken. Tomtgrensa gir meg litt bekymringer, det skal innrømmes, for skvallerkål er mer og mer på trengende. Jeg er jo klar over at det ikke lar seg stoppe med noen planter men jeg fyller opp like vel. Innbiller meg at det i hvert fall er mer ettertraktet av tyskkålen å krabbe inn på tom jord. Markjordbæren er jo ikke lenger så ettertraktet nå som barnen blitt voksne og sneglene mer glupske..  så dem fjerner jeg nå.  Neste år tror jeg forresten at jeg skal støpe fast disse nederste isbokshellene og.. eller ikke…

De frøsådder som ble noe er på vei ut i hagen. Utfordringen er helst at navnettikkettene er solbleket for lengst så jeg aner ikke helt hva alt er.. Uansett, det fyller seg opp, nå holder det. Misstenker det er fullt her til neste år. Men noen få vårløk skal jeg forsøke få satt i høst.

I den lille ruta nærmest gangen har jeg satt en stikling. Jeg aner ikke hvordan jeg best skal få den over vinteren ellers. Det er den mørkbladete svarthyll avklippet jeg fikk av Marit tidligere i sommer, denne har satt rot. Den burde nok sikkert fått stå i potta litt til men…

(bilde av Marit’s svarthyll busk)

Det ser kanskje ikke helt fullt ut akkurat nå men jeg misstenker jeg må ta noe vekk neste år, om ikke annet ved den her tiden, for nå er det ikke mye plass igjen i beddene. Tar man saksen fatt, klipper og luker litt og fyller opp med kompost så ser det ikke så jungelaktig ut lenger, faktisk kan man tro det finnes litt plass igjen..

En hel masse cardinal lobelia måtte settes ut, noen satte jeg her blandt rosene og noen på baksiden. Jeg har jo alle rede presset ner mange blandt staudene rundt om i hagen. Disse frøene var greie å så, nesten litt for greie. Det gjelder på langt nær alle, de aller fleste såpottene er tømt ut i hekken idag, misslykket.. akkurat nå burde jeg vel tenke at jeg aldri skal så noe mer men jeg sitter nok alle rede og sikler over nye frø på nettet..

Briza media er et gress som blir stort. Eller omfangsrikt, disse har jeg nå også satt mellom hekkplantene. Derfor ble det plass til litt frøplanter her og. Helt bakerst i kassen er det en frøplante kvar av darrgresset så jeg tror ikke det var noen fare, bedre å begynne på ny.

Egentlig er dette en tid jeg liker veldig godt i hagen. Enda har vi minst en måned før det er dags å gi seg. Men det blir ikke lange kvelder lengre. Alle rede 21.15 må man gå inn nå, litt lagom tid til haging, da rekker man noen inne og kanskje.. Men det føles litt trist at de lange kveldene er over.. Men dette er tiden når man ser resultaten av sommeren. Som skunkkalla, til slutt begynnte den å vokse hos meg og. Jeg satte den jo over i en murerbøtte da min lille damm ikke virket stor nok. Men en halvmeter… hm… Lurer på om jeg skal la den være ute i vinter?

En av de tre dagliljene på forsiden…

Ja, men hvem? Jeg satt tre her i våres, den ene ‘Grape velvet’ er det ikke. Så da spørs det om det er den fra baksiden eller den som stod blandt staudene her på forsiden.. Det er nok den som jeg hatt på forsiden og aldri sett blomstre, den skal være plantet lengst til høyre, det har jeg notert meg her

.

Hemerocallis hybrid 'Holiday Delight'

Hemerocallis hybrid ‘Strawberry Candy’

Så liten, så alene..

Ikke mer en noen få centimeter er blomsten, dessuten virker den veldig skygg, snur helt enkelt ryggen til. Den har liksom trekket seg tilbake til usynligheten inne blandt rosens bladverk. Men liv – det er liv!

Clematis integrifolia ‘Olgae’, plantert i 2011, en av de fra Tysklandsimporten. Den andre, Clematis integrifolia ‘Rosea’, er langt fra så langt kommet, to små stengler der til venstre om det gamle epletre, to stengler, hverken mer eller mindre, men, den lever fortsatt.