Formklippt

Så her har tujan forran igang blitt i år. Med litt fantasti går det at forestelle seg fire kuler fast den nok er i skjeveste laget. Toppen jeg sparte i fjor høst, den som skulle formes til det siste klotet, brakk jo. Men i løpet av sommeren har den vokst såpass at jeg like vel klarte få til et litet klot.

Denne har også fått en runding til på toppen. Ok, ikke helt rund men toppen på denne tuja klarte vinteren så jeg kan satse på et større klot med en gang.  Ved siden av står Tuja Tiny Tim, den skal jo ha en naturlit rund vekst men jeg har ikke klart holde saksen vekk fra den og har nok tatt litt for mycket på undersiden..

Hælstiklingen som jeg tog fra han for noen år siden hadde jo til slutt fått så pass røtter at jeg flyttet den til denne sinktunna forrige høst. Iår har den sikkert vokst seg dobbelt så stor. Det går jo fint ann å ta stiklinger fra tuja men man må ha tålmodighet, masser av tålmodighet, for raskt går det ikke.

Så er det spiralen. Den synes å ha stått på stedet hvil gjennom sommeren. Det eneste som skjedd er at toppen har blitt litt kraftigere så kanskje jeg kan fortsete forme den litt neste år. Bak er hengetujan, husker ikke hva den heter, den er i hvert fall veldig renklippet under nå, da den har vokset voldsomt i sommer den og. Jeg kan da ikke la den fylle hele fremsiden?!

Så til sist et bilde fra helgen som var. Her er det siste forsøk til klipp. Tujan til venstre har jeg hållit på med i to år. Meningen er at den skal ha en massa kuler rundt om. Kanskje man langsomt kan begynne ana det? Den blå Lawson cypressen ved siden av har fått hard medgang av hekksaksen da jeg ville ha plass til rosen forran. Den blå fargen på cypressen kommer visst enda bedre frem i konstrast mot klatrehortensians gule blader.

Den to år gamle hælstiklingen av Cypressen har blitt så her pass stor etter flytten til dammen i sommer. Stor? er vel en overdrivelse men om noen, fem-syv år?, er den kanskje blitt en halvmeter..  Så stiklinger tar seg, men de tar seg også tid!