Vips, så var denne dagen også forbi

Atter en gang vender jeg blikken mot Lunden. Atter en gang har fridagen bare fartet forbi. Atter en gang vil ikke kameraen og jeg spille på lag…  for nå har jeg forsøkt med de ulike ISO innstillingene men jeg får det ikke bra, kanskje for det faktisk er ganske så mørkt ute..

Lunden i fokus, fordi jeg snekret litt igjen. Etter mye frem og tilbake diskussjoner med meg selv så ble til slutt svaret ja, go for it!. Det var jo en lang lekt igjen etter oppussingen av badet. Men idag var det mye frem og att og ting så jeg var ikke tilbake fra byggmax før langt ut på ettermiddagen så jeg synes like vel jeg jobbet raskt..

Espalieret nærmest har fått et påbygg slik at Louise Odier har noe mer å holde seg fast til enn bare ytterkanten av den gamle delen. Nå skal jeg kunne støtte henne bedre opp og det trenges, hun har virkelig fått fart på seg og begynner bli stor og frodig. Når jeg fått malt det hele et strøk til så kan hun få litt frihet og slippe være hopsnurpet mot en plantepinne slik som nå..

Så ble det litt mer av en pergola her i Lunden også til slutt da, dette har jeg tenkt mye på men ikke blitt enig med meg selv. Nå har altså Lunden også fått et ‘tak’ vi kan sitte under. Pussig egentlig hvordan noen få plankestumper kan gi en følelsen av å sitte under et tak, og trygghet, på en eller annen pussig måte..

Dette må da sies være hagens lappverk. Litt synd jeg ikke har bilder helt fra starten når jeg satte opp det første lille espalieret til Flammentanz her i hjørnet, for her er med tiden blitt bygget både oppover og utover, sist var i 2009.. og jeg misstenker dette ikke ble siste gang heller..