Jeg lurer litt på meg selv. Plante en ferskenfarget Austinrose samme sted som jeg fra før av har ferskenfarget liljer.. Er det så smart? Burde det kanskje ikke ha vært litt mer kontrast? Men jeg synes nok det ser ganske tøfft ut, overraskende på en måte. Fersken forresten, kanskje jeg burde kalle det oransje?
Nå har jeg mistet litt oversikten igjen på hva står hvor men jeg mener dette er Ambridge rose. (Rosen er forran New Dawn, som igjen har overlevd vinteren etter å ha fryst helt ned..)
Filipendula ulmaria rosea,Mjødurt, tjusigt navn og nydelig blomst. Man lar seg fristes, det gjorde i hvert fall jeg og sende av gårde en bestilling. Pappa fikk passe litt på den tils jeg kunne få den hjem. Det var i 2011. Året etter gikk også bra, den hølt seg på plass og blomstret vakkert med sine mange, bittesmå rosa blomster.
Men i år kom den opp både litt her og der nederst i staudetrappa, Rotstammer som spredd seg overalt. Takk og pris var det bare å dra de jeg ikke ville ha vekk men jeg synes nok jeg føler den er litt skummel for min lille hage.
For selve planten har relativ store blad, store flikete blad som dekker godt alt som er rundt stengelen. Jeg har ikke helt plass men blomsten er jo så pen..
Min andre Filipendula er helt annerledes. Ikke bare det at den har hvite blomster. Selve stengelen er tynnere og orker knappt holde blomstrene oppe. Minste regn og den ligger platt til bakken. Dessuten er bladverket helt annerledes. Mer som ryllik. Lange, flikete blad helt nederst mot bakken. Denne forøker seg nesten ikke i det hele tatt. Synd, for jeg kunne godt hatt noen fler av disse.
Jeg har forsøkt finne ut hva denne typen Filipendula heter, og mener at dette er Filipendula vulgaris, Knollmjødurt. Tar jeg feil?
Men visst klarte seg den, Clematisen som såg så stusselig ut når jeg kjøpte den seint høstes. Jeg skal innrømme jeg hadde mine små tvivel men det gikk altså bra.
Men den kom i stort sett med bare en eneste stengel, denne tok i å vokse ordentlig så nå sitter alle blomster i toppen av espalieret. Men fullt med blomster er det og den hvite fargen gjør mye ut av seg. Det er liv i de andre to og men de er ikke like store enda.
Ja, den herlig røde liljen som på en mystisk måte kom opp på baksiden inntil husveggen forrige sommer. Jeg kan for mitt liv ikke komme på hva jeg satt, ikke heller at jeg satte den her. Helt pløtslig så var den bare her. Helt feilplassert, inneklemt mellom stenglene til den store Campanula lactiflora ‘Pritchards variety’. Den store melkeklokken hadde jeg tenkt å fjerne og flytte til forsiden. Men flytt i denne tørken er jo ikke å tenke på, spesielt ikke store stauder med pælerot. Ikke har jeg lyst å flytte den nå heller for da mister jeg antagelig liljen og i samme sleng.
Liljen vil jeg ha kvar, den vakre formen og fargen kan jeg jo ikke gå glipp av. Nå får jeg bruke noen uker på å tenke ut hva jeg vil ha her i stedet for klokken i stedet. Og hvem mer lilje jeg skulle kunne sette her og. For liljen synes trives godt her ved veggen.
Den lille, søte rosen ved siden av ‘Ghita Renaissance’ som var i knopp når Ghita blomstret, hadde begynnt slå ut i torsdags kveld. Nå når jeg kommer hjem i kveld etter en helg på fjellet så var blomstringen over. Synd, for jeg hadde trengt se den i full blomst. Ikke lett å si om jeg forvekslet de begge men dette skulle altså være Rosa ‘Gertrude Jekyll’ hvis jeg nå ikke har gått helt i surr. Jeg graver om og flytter hele tiden har jeg merkt, så at holde rett på hvem som er hvem er en mindre utfordring..
Med nærbilder kan det meste se tjusigt og frodig ut, i hvert fall temmelig ofte. .Hvis man tar med litt mer er det ikke bestandig like glansfullt. Akkurat nå føler jeg at jeg angrer en smule mer enn jeg føler godt, når jeg ser hvor tom denne kassen ble etter jeg fjernet alle stauder som var her. Ja, nesten alle da, for noen er igjen.. Får innerlig håpe rosene her takker meg og tar i å vokse hvis jeg byr på litt mer vann.. I aften har vi kjørt gjennom fler regnbyger på vei hjem men her kommer det bare noen få drypp. Ja, ja, jeg har lovt meg selv at jeg ikke skal klage, være seg på tørke eller varme, denne sommeren trenger vi etter de tre siste. Så, jeg fyller opp vannkannen og gir denne kassen atter en ny rotbløte.
Clair Renaissance, tenk i år som jeg har skamklippet syrinhekken igjen og solen skint som bare den, så kommer Clair godt med blomst igjen. Så gøy å återse den vakre rosen. En stor blomst, ikke mange, men den er urtjusig synes nå jeg.
Ved siden av er det tomt. Der har Jayne Austin hatt sin plass. Hun kom dårlig, nesten ikke synlig i det hele tatt, så henne gravde jeg opp og satte over i en potte i stedet. Der har hun nå fått noen bittesmå nye skudd. I hennes sted har jeg forresten satt en av mine stiklinger av Lykkefund. Stiklingen er enda ikke så stor at den fyller ut plassen.
Ved andre siden av Morell tre har jeg satt Eden rose. Også denne blomstrer. Første blomsten var så tung at stilken ikke orket bære opp prakten men ny har jeg fått satt dit en støtte. Håper denne andre knoppen orker holde seg opp i stedet.
Louise Odier som står ytterst, nærmest gang, på denne side av Lunden, frøs helt ner efter vinteren men holder nå på å strekke seg oppover igjen. Har jeg tur få jeg sett den blomstre og.
I sommer, som andre somrer, har jeg avskrevet noen planter som ikke overlevende. Det stemmer nok med de alle fleste men noen av dem overrasker med en enorm livsvilje. Som denne Pipeholurt, Aristolochia durior. Den kjøpte jeg i fjor i mai og satte den inntil garasjeveggen ved Lunden. Planten så så stusselig ut at de ikke ville ha fullt betalt for den en gang..
I løpet av sommeren så kom den seg i hvert fall og klarte nå helt opp til takrennen før høsten satte inn. Ikke dårlig syntes jeg som først trodd jeg kjøpt grisen i sekken. I år deremot har der kun vært en inntørket pinne igjen. Ikke et tegn til liv.
Så hadde jeg vel glemt hele planten tils jeg her om dagen satt og spiste nyplukket morell i Lunden. Satt der og spyttet stein mot veggen, da, da kom mine øyne pløtslig over dette, ikke en stengel men to!! Betyr det at den tatt seg? Ikke er den stor og kraftig, knappt så man ser den uten å krype på kne helt inntil, men tenkt, to stengler, wow! Så var den ikke helt død like vel da.
Men for å ha vart nyplantet i fjor, synes jeg beddet ser riktig maffigt ut akkurat nå, beddet mellom Rosenhagen og Trattorian (mR&T).
Snur jeg meg mot andre holdet ser det ikke så ille ut der heller.. Det er faktisk ikke med vilje at det går slik fra hvit mot rosa og en masse rødt..
En av de få staudene jeg kjøpt tidligere i år er denne dagliljen. Etiketten viste blomst med navn Hemerocallis ‘Precious D’Oro’, en cremeaktig hvit daglilje. Denne er ikke hvit, den har mer ferskenfarge synes jeg. Så om det nå er Hemerocallis ‘Precious D’Oro’ er jeg da ikke helt sikker på. Misstenker sterk at lappen ikke stemmer.
Men hva speler det egentlig for rolle, har jeg blitt så opphengt i navn? Blomsten er jo fin, liker fargen veldig godt. Og kanskje neste knopp blir til en hvit blomst? Uansett er det gøy når man får sett blomstrene på stauder alle rede første sommer som man plantet dem. Og den matcher jo H. Stella D’Oro som står i samme kasse..
Akkurat nå står hagen i sitt esse hva gjelder blomster, dufter og farger. Roser, liljer og clematiser slåss med stauder om oppmerksomhet. Hvordan kan det være noen annet som har blomstret før nå? Og hva skal blomstre seinere? Slik føles det jo egentlig hele tiden men stadig vekk kommer noe nytt.
Har vel egentlig innsett for lengst at jeg ikke rekker med oppdateringer. Det er jo så mye å gjøre ute at hver enkelt fri minutt tilbringes ute. For et vær vi har! Fortsatt varmt, og knøsktorrt. Mye tid som går med til vanning nå.
Men slik får det bli. Jobber man hele dagen så går man ikke gjerne inn igjen ved hjemkomst. Det er fortsatt murpuss og maling som gjelder. Siden vanning. Så skal man jo helst rekke tussle litt rundt i hagen og nyte og. Og visst gjør man det, så ofta det går. Man skal jo også rekke være sosial og dra litt på turer. En sommer er bare alldeles for kort, helt enkelt.
Sommer er jo også grilling og alt tilbehør som skal til. Det blir en god del tid som går åt til det og. Er man sen varm så sitter man lengre, og nyter, Så oppvasken etter på. Klart at de huslige sysslene ikke blir borte av seg selv. Støvsuge i værmen kan være en påkjenning, man blir rimlig svett faktisk.
Huslige syssler innefatter også bær. I år er det mange, store fine bær. Jeg har nesten ikke lyst å plukke dom for rødfargen ser så fin ut i kjøkkenhagen. I vinter kommer jeg være takksom for at jeg gjorde det like vel. Ripsen skal jeg få tatt i morgen..
Noen av alle roser som blomstrer akkurat nå. Være seg stilkroser, buskroser og ikke minst Austin roser så har de kommet seg igjen og blomstrer kraftig. Ikke kan jeg huske at selve blomsten vært så stor noen gang… Det eneste som ikke helt er der er mine klatreroser.. men de kommer grønnt så man får håpe de tar seg opp igjen..
Løken jeg satt i høstes ved siden av Allium Mount Everest i beddet mellom R.&T (må finne meg et navn til det beddet snart…) blomstrer nå. Stengelen er minst like høy som Mount Everest men bollen (blomstrene) er ikke så omfangsrik som jeg ville trodd den skulle bli.
Jeg planterte denne i den lille hjørnebeddet i staudetrappa. Der har det vært riktig knuskende tørrt i sommer så det ble en skikkelig dypvanning før plantering. Mange av de stakker staudene som sto her har fått bli pjuskeplanter og er nå flyttet over i potter i stedet. Man kan jo håpe de klarer få litt størrelse da, før jeg planterer ut dem igjen..
Min forrige Agatache trodde jeg helt dødt ut men når jeg hølt på og plantet i går kveld så fant jeg denne lille spire, det må være den! Nå gjelder det å huske å sanke frø av den nye og betrakte den som ettårig tror jeg for helt herdig er den jo ikke her.. blomster som skal rekke sette frø tror jeg nok ikke denne Agastache aurantiaca rekker komme med iår men man har vel lov å håpe?
Den limefargete Agastache som jeg fikk et år har deremot en blomst. I år skal jeg forsøke huske på frø fra den og.
Herre min… tenke på frø og sådd alle rede!! at det er mulig… det er fortsatt lenge til høst.
