Forhatte ugress, jeg liker det i det hele tatt ikke!! I mange år var den ikke å se i hagen, etter ett gott grovarbeid i 96/97 så ble den borte. Risten og dypgraving var tingen, slik som også nevnt HER, på Bo,Bygg og Bolig sin side. Det var faktisk det eneste som skulle til, noen ukers hard innsats når jeg anla denne hage, før det var så mye planter..
På den tiden og mange år fremover hadde jeg en gammel ungkarl som nabo på andre siden gjerdet. Hver helg så han til at plen ble holdt nede og kantene mor gjerdet tatt med ljå. Piece of cake altså, den hadde ikke en sjanse å vokse seg til.. Men det var då.. Siden solgte han til et yngre par som påbegynte en familje, småbarn og hage hører visst ikke sammen. I fire år har jeg nå legat og forsøkt luke under hekk og gjerde, det er jo ikke lenger mulig å grave seg ner. En umulig kamp med bare ‘litt fjant’ på toppen. Jeg får jo med en god del røtter men jeg vet, at langt der nede er det fler..
Så i fjor høst, med enda noen nye naboer..null plenklipp og et skvallerkålplantasje på andre siden, så jeg til min forskrekkelse at det kom opp et blad i kanten av kassen. Jeg syntes virkelig at jeg tatt alt vekk. Men til saken hører at under gjerdet har jeg støpt en betongkant (umulig å luke under) og ved hekken støpt både en gang og sokkel til kassen (lar seg altså ikke lukes).. så en elendig rotbit må være oversett, mer skal ikke til!!! Nå kom fanskapet opp ut kassen igjen, her hvor jeg forsøkt så redikker og annet. Nå har jo dessuten en snegl kalaset på plantene og (kan tillegge at den nå er i saligere jaktmarker..). Hva gjør jeg, graver og såller jorden på ny? Gir opp kampen? Graver vekk hekken? Med slik innsats må jeg også nesten pent spørre om jeg kan få gravet hos naboen og.. Trist som f-an er det i hvert fall. Forslag på en jord (rot) sperre som går minst 60 cm dypt tas emot med største takknemlighet.
Så nå er det bare for meg å konstatere at sikt av jorden fungerer, i ca 14 år, (og sikkert lengre hvis ting vært annerledes..) Om noen uker, når tulipanene er ferdige, skal jeg ta fatt i det på ny. Da blir det gravet opp i hekken, dypt, plukket vekk alt som ikke skal være mellom hekkens røtter, min uvilje mot round up skal revurderes.. Når elændet nått kjøkkenhagens kasser, da, DA! er grensen nådd! Hvis jeg nå finner energi og innsatsviljen det vil si..
Na ja, idag skinner solen, tulipanene har knopper, hekken skjyter grønne skudd og Norge er i feststemming og livet føles eller topp.
Gratulerer med dagen, folkens!
5 kommentarer:
Huff! Dette må være som å slåss mot vindmøller!
Nu är hon arg min dotter ser jag . Dessa växter är goda att äta har jag hört.Smakar som spenat. Men de är ett riktigt ogräs. Lycka till med utrotningen.
Krammamma
Skvalderkål er en utfordring ja og veldig kjedelig at du har fått den tilbake etter alt arbeidet du har lagt ned for å få den vekk :( Vi har et område i hagen hos oss som ser ut som rene skvalderkål åkeren som vi MÅ ta fatt i snarest. Lykke til med kampen mot herket!
Huff, ekstra kjedelig når du har gjort så stor jobb for å få den vekk, og sikkert hadde lykkes om det ikke var for nabohagen. Jeg har endel Skvallerkål i feriehagen. Det nytter ikke å holde den unna bedene, så jeg har tenkt å nappe vekk det grønne et par år, og renske beddet sånn ca hvert tredje år, da kan det sikkert uansett passe med å dele stauder, jordforbedre etc.
Innmellom spiser jeg Skvallerkålen. Den er god på smak. Har du forsøkt skvallerkålstuing? Oppskrift her...
Jeg har også et hjørne av hagen der det har flommet med skvallerkål. I løpet av de siste 5 årene har jeg 2-3 ganger pr. sommer luket bort det jeg har sett av skvallerkål (ikke gravd dypt, ikke siktet jord, bare dratt opp de jeg ser) og latt akeleiene stå. Det har blitt stadig flere akeleier og stadig færre skvallerkål. I år er det nesten ikke skvallerkål igjen, men det er masse-masse-massevis av akeleier! Gleder meg til de blomstrer og avslører hvilke farger jeg får i år. :o)
Legg inn en kommentar