Snørapport – søndagstrimmen

Jeg deler ikke min manns interesse når det gjelder å stå på ski men jeg finner som regel en eller annen trimmåte like vel. Nå på vinteren er det snømåking. Frem til fredag tokk solen godt tag i snæmassene slik at gjerdet kom frem, og ikke minst all grus fra snømåkingen som min mann alltid dumper i skråningen. Den vil jeg ikke ha ned i kjøkkenhagen! In need of some exercise and since I don’t share my husband’s fascination of skiing, I get my share of sweat from shuffling snow. Today I took a turn in my kitchen garden, in the hope of being able to get rid of all the small pebbles in the back corner.

 

Men for å komme frem dit ble jeg tvungen å måke meg en gang først. Noen kubikkmeter snø ,som jeg slengt mot gjerdet, seinere var jeg fremme. Men, det viste seg at det fortsatt er så pass mye snø der i kroken slik at jeg ikke maktet å hive den langt nokk, enda… det kommer. To be able to reach that corner I had to open up a path first, but it’s still to much snow, I just couldn’t throw it as far of as I wanted, maybe next weekend?

Ved inngangen til kjøkkenhagen har jeg holdt det åpent hele vinteren for å kunne mate fuglene. Der har det skjedd noe. Jeg sådde ju en masse frø fra mine perenner ute i høstes, både litt her og der på de bare flekkene rundt kassene. Og se, her er det liv i Macedoniarødknapp, Knautia Macedonica, misstenker at det kommer spire både litt her og der etterhvert som snøen forsvinner.. I have been keeping the first space entering my potager open all winter to be able to feed the birds. Here I noticed some progress, the seeds I put down i Autumn are beginning to grow, Knautia, with it’s lovely red flowers survived winter and are promising me more plants. Not that I have any space left over but I think I shall be able to find a place for at least two of them.

Det var akkurat det spørsmålet om plass, som jeg altså ikke har.. tror jeg må satse på en aldri så liten plantebyttedag.. Men akkurat denne stauden inngår blant mine favoritter så den skal jeg nokk finne plass til et eller annet sted. En eller to planter til skal vel få plass, det er bare det at den blir så stor, men blomstrene med sin rødfarge er underbar.

Tenkte jeg skulle frem med måttstokken igjen, men hos oss smelter snøen like mye i bredden som i høyden. Plassen i rosenhagen la seg ikke måles idag. I thought I should continue to measure the snow this year as well, but since it’s been melting so much this last week it wasn’t possible..

Bak stolene i hjørnet fant jeg disse nydelige bevis på at våren faktisk tross alt er på vei… Behind those two chairs I found some prof of Spring being on it’s way..

Tulipaner og krokus som titter opp gjennom den siste rest av snø akkurat inntil stammen på epletre. Tre har jo fordelen med at det smelter fortest rundt dem, i hvert fall her hos meg. Tulips and crocus, forcing their way up through the snow. One of the advantages of trees is that the snow normally disappear first here.

Smelter godt gjør det som vanlig  inntil husveggen på baksiden og. Her kommer tulipaner mellon de små spirene av løytnentshjerte og phlox. And of course the first place to melt is by the backyard wall, here it’s signs of tulips and perennials already.

Det hadde ikke gjort noe om snøen ble borte raskt nå, men den er på gang!! I wouldn’t mind if the snow could disappear a bit quicker, but I’m getting there!