Kapitulerer…

Ja faktisk, nå kapitulerer jeg. Forrige år skrev jeg at jeg ikke er skapt for frøsådd, nå begynner jeg føle meg helt sikker på at det stemmer! Jeg sår for tidlig, misshandler mine frø med for mye vann eller tørke. Piner dem til døds med for kaldt eller for varmt. Lar de stå alldeles for tett sammen. Torturerer de små røttene med prikling over i annen potte. Dessuten gir jeg dem ikke de lys de så vel trenger. De blir kun lange og ranglete spirer som ikke makter holde hodet oppe.

Så igår kveld lekte jeg masochist, gravde ned i myllan, brekte noen bein og høgg av noen tær.. At jeg dessuten prøvde drenke den ranglete kroppen under jord gjorde vel kanskje ikke opplevelsen mer behagelig for de stakker små spirene.

Den mauritanska rödmalvan var første mann som ble pint, seks pjuskete små potter ble det. Siden vendes min blikk mot den forvildede Kolvhirsen, plantet om 2 av de seks tustene som spirt. Tenker jeg må la disse få en sjanse et par dager før jeg tar knekken på resten. Først igang priklet jeg fire potter til med Lychnis arkwrightii (de andre seks har jo tross alt trosset bødelen og overlevt martyren) og to Lychnis coronaria, klar over at den like vel ikke kommer blomstre iår da jeg i vinter fant ut at den er en toåring..

Nå som jorden først var fremme, og kjøkkenet minnet om en mindre komposthaug, kom jeg endelig til skudd og fikk plantert luftløken og stokkrosefrø som jeg fikk av Solfrid. Så idag har jeg kapitulert, jeg har flyttet mange potter og små stakker spirer ut i boden. Der fant jeg to tørre potter med spirer av Renates pipeløk, litt grønnt var det så jeg håper de tar sig, forhåpentligvis liker de seg bedre der under lysrøren enn de gjør på badromsgulvet eller i mine vindusposter. En kan jo håpe i hvert fall, som sagt, ut av øye ut av sinn, nå gjelder det å huske på en daglig inspeksjonstur med vannkannen, hvilket kan være en utfordring i seg selv.. glemsk? jeg? hm,hm..

På baderomsgulvet fant jeg disse to pinglene, Praktveronica og Tolvgudablomma, trodde ikke noen av dem hadde spirt, såg dem ikke før jeg løftet potta opp fra gulvet. Også disse har fått flytte ut. Hvis jeg nå klarer å holde liv i alle små spirer i noen dager kommer helt sikkert denne Vinruta også få ny jord, synes vel egentlig jeg plaget den lenge nokk, men prikling er og forblir skummelt..

Som sagt, de fleste potter har flyttet ut i boden. De som stod på kjøleromsgulvet har fått en plass ute i pergolan, ikke Clematis Recta da, henne satt jeg også inn i varmen og lyset.  Håper innerlig hun svarer med litt grønnt.

Gojibær og gressplanter har fått bli kvar inne i stuevindu. Gojibær skal kanskje prikles slik at det kun er en plante per potte? Og gresset er så forskjellig langt kommet. Noen har spirt godt andre ikke i det hele tatt. Dem får jeg vente med å stelle til helgen.

I kjøkkenvindu ser Honningsbusken ut som den liker seg godt. Tenkte la den stå der til bladen slagit ut. Den står der og bider sin tid sammen med Renates ‘Liljepalme’ og min lille Indigo spire, som fortsatt kjemper om livet. De, indigofrøene, er nå de eneste som er igjen på varmekablene.

Når jeg tenker meg om så har jeg kanskje ikke helt kapitulert enda. Og nå har jeg jo ryddet plass til sådden av erteblomster. Man må jo være litt optimist, iår igjen..