Iblant blir en virkelig glad ..

Er det ikke rart, iblant sitter takksamheten i lenge, lenge som hele våren ville jeg tro. Hver eneste vår er veiene så spårete og fylles kjappt opp med vann når vårsolen ligger på. Hos oss som bor lavere enn veien er dette ikke noe gøy, det innebærer som regel en masse vann der hvor vi ikke vil ha det. Hos oss er det altså vei på to sidor av hagen, begge har sluk, sluk som er begravet under enorme brøytekanter etter vinterens alle snømasser. Hva hjelper de sluken da, dammen bygger seg likevel opp til store innlandsjøer som flommer over inn til oss. Skal vel innrømme det er da som irritasjon går over i ergelse og vi surt ringer kommunen og ber dem gjøre noe!! Men ikke i år, igår kveld benyttet jeg meg av den suverene nye tjenesten til våres kommune hvor man nå kan sende et litet MEMO for å klage. Tjenesten ligger lett tilgjengelig på nettsiden, hmm, kanskje ikke alt for lett tilgjengelig, man må lete godt for å finne skjema.. I hvert fall, jeg sendte et slikt skriv igår kveld, ikke for å klage men bad så pent om hjelp, og idag når jeg kommer hjem fra jobb har de vart og gravt frem begge to, og ikke nok med det, de hadde også fjernet all is som lå på veien!!  Gjett at det gjør godt i en skattebetalers hjerte, tusen takk snille Drm K. :) 
  
Nå kan vårsolen bare fortsette å gjøre sitt, la vannet renne og porle, det fyller neppe opp våres garasje denne gang ( håper jeg,tvi,tvi..) Og porle kommer det å gjøre når solen er fremme, for det finnes mer enn nok snø å ta av..