Mye blomster i stedet..

Fulle til bredden er kassene, i hvert fall noen få av dem. Som denne, den som skulle gi meg store fine palsternakker akkurat nå. Det ble jo ikke noe av dem så jeg sådde frø og priklet over noen sommerblomster, litt vel mange kan man nok si nå..

Det viktigste er vel enda at jorden ikke står tom, eller? Fortsetter godværet kommer det bli en riktig frodig blomsterbukett her i september.

Vallmo kommer det og. Når man har ut frøer ser det så lite ut, siden må man tynne, tynne og atter tynne oppdaget jeg. Et eller annet sted i dette villniss befinner det seg syv asparagusplanter. Trangt er nok bare fornavnet. Når jeg dessuten hadde på kompost ble det ikke bare fart på det som skulle vokse, i komposten var det en drillion med revebjellefrø og.  Disse må jo vekk, løvetann hadde vært en glede..

Bønnene, de lave, er ikke lenger så lave. Dessuten må jeg høste inn dem og få de i frysen. Det er nok til mange middager.

Den store primadonnan i denne kassen er nok ellers Ruby. Jeg flyttet en plante hit ettersom det gikk så seint med dem borte ved bringebærhekken. De som står kvar er fortsatt ikke mer enn halvmeteren og kommer nok ikke i blomst men denne, høy og kraftig.

Neste år må jeg forsøke huske på å så noen frø inne på våren og. Men jeg glemmer det vel som vanlig.. Dette prakteksemplaret har i hvert fall mange knopper så jeg kan se frem mot fler blomster.

Purren fra i fjor har blomstret lenge den og nå. De små stråene fra ifjor fikk stå kvar ute i kassene gjennom vinteren.

Ellers er nok kjøkkenhagen (og resten av hagen) temmelig forsømt i år, jeg har helt enkelt tilbragt hele sommeren på kne på terrassegulvet. Så leit et føles når jeg ser på kaoset som råder men det blir vel en ny sommer og da har vi fint gulv håper jeg..

Hvis jeg hadde vært flinkere med vanning hadde mine erter kanskje holdt seg grønne litt lenger? Men vi har spist av dem. Egne, ferske erter er noe helt annet enn de man kjøper. Poteter har vi snart spis opp alle av og. Det står bare fire planter igjen nå. Snåler litt med dem merker jeg.

Regeringen fant to kvarglemte mandelpoteter (med grodder) fra i vinter når han ryddet kjølerommet. Disse satte vi ut i midten av juli, nå kommer det litt grønnt på dem. Men poteter, ja da må det være mildt frem til jul..

Det samme gjelder vel ikke minst mine settepoteter som var kvar fra i våres. Disse fant jeg i midten av august, med lange grodder. Satte dem like vel ned, jorden skal jo ikke være tom. Nå kommer det grønne små blad på dem og. Er det ikke 60 dager eller noe slik til man kan høste?

Glad for mine blomsterfrø nå. De holder seg lenge. Kornblomsten har jo så stilig farge, håper den frøsår seg slik at den kommer igjen neste år.

Siste august, uff, tenk at flesteparten av sommerdagene er bak oss og kveldene er betraktlig kortere nå. Får håpe på en fin dag imorgen og tid til haging.

Echinops

Herlige kuletistel, så lekker når den er i knopp, enda mer lekker i blomst og absolutt som aller mest lekker når det stimmer rundt et stort antall humler om ettermiddagen i soleskinn. Selvfølgelig er det mer kvelden når jeg kommer frem med kamera men en og annen humle henger igjen.

Mine frøsådder har blitt riktig store i år og har nå flera blomsterstengler. Jeg fikk jo en god del frøplanter men ikke alle ble priklet ut. Nå, når de blomstrer så fint, kan jeg angre meg..

Grønne frukter

Jeg sådde noen chilifrøer som jeg fant fra forrige vinter og plantene bærer frukt. Grønne runde chili’s. Lurer på om de ikke skal bli røde? Dårlig stell har de fått, disse tre står fortsatt kvar i de små plastikkpottene som jeg priklet dem over i alle reden tidlig i våres når de stod inne i boden. Nå lurer jeg på om de ikke skal få ny jord i større potte, de kan jo få flytte inn i et vindu over vinteren..

I kjøkkenhagen har jeg også noen grønne frukter. Disse tomatene som står på friland ved sørveggen er forvokste kirsebærstomater. De i pottene har vel mer den rette størrelsen med de er alle som en fortsatt grønne. Varmen og sommeren til tross så virker det ikke som om de heller skal rekke bli røde..

Røde er deremot mine tyttebær blitt. Har jeg hjerte til å plukke dem av? Nå er det jo ikke så mange men jeg gleder meg til de som er. En halv desiliter burde det vel i hvert fall bli til rårørd syltetøy?

Tveksom og ubesluttsom

Bærsesongen er snart over i hagen. Så mye bær som det har vært i år. Sikker den fine sommeren som gjort det, mye og store bær. Mer bær enn jeg klarer få bruk for. Derfor ville det seg ikke bedre enn at saksen fant turen til solbærhekken ved husveggen forrige helg. Bladen var helt støvete av oransjefarget rust og egentlig skulle jeg bae fjerne noen av dem til hagevandringen. Nå er det mine gule bringebær som får trone her alene i stedet.. Har vel aldri tenkt på at den var så stor..

Så begynnte jeg fjerne blad og klippe ur solbæren her i stedet, slik som først tenkt. Men i løpet av helgen er hver enkelte stamme klippet helt ner. Jeg har ikke tatt opp røttene enda for jeg klarer ikke helt å bestemme meg. Skal ha, skal ikke ha…Så lenge roten er der kan de jo vokse opp igjen..

Jeg har jo tross alt hele denne siden dekket med solbær og. Hvor mye bær trenger man egentlig? Plassen ved nettingen kunne jo brukes til erter, eller bønner eller kanskje til andre bær? Det står jo alle rede diverse kordonger ved hver stolpe, kanskje burde jeg flytte fler hit? Tenk at det skal være så svårt å bestemme seg.. Nå mot høsten og ‘oppryddingstider’. Hadde jo vært deilig å hatt det på plass før våren..

Navnløs daglilje

En ny, gammel daglilje i blomst. Ny fordi jeg aldri sett den blomstre, gammel fordi den er flyttet hit. Den og en til, hit til forsiden i fjor. Den ene kommer fra trattorian, navnløs, og den andre fra den lange beddet på forsiden. Nå aner jeg ikke hvem som er hvem men akkurat denne står i midten, til høyre om ‘grape velvet’.

Jeg har siden lenge innsett at jeg ikke rekker noe særlig haging i år. Ikke mange timer i hagen heller så dette var en overraskelse, pløtslig blomstrer det her. Jeg som ikke husket å ha sett knopper en gang!

En enda større overraskelse når jeg først kikket i dette beddet var at jeg hittet dette grønne bladet bak just ‘Grape Velvet’. Det er jammen en kvarglemt gladiol fra ifjor som har overlevd vinteren. Nå er den ikke særlig kraftig så jeg får nok ingen blomst men jeg har heller aldri opplevd at gladiolene klarer en vinter. Bare det i seg selv er jo utrolig.

Den blå timen kommer tidlig nå..

Et riktig rart lys blir det på bildene..

Litt gøy er det da..

Litt gøy at liljene fant ut å blomstre akkurat i dag til tross alt regnet som kom ner. Men regnet virker ikke være til stor hinder når det gjelder hageinterresset, vi er mange som deler den hobbien tror jeg.

Vise hagen på denne tid av året er ikke noe jeg er helt fornøyd med for det er ikke alt som blomstrer like flott. Men noe er det jo bestandig. Disse liljene er større enn jeg noensinne har sett dem tidligere. Dufter gjør de men ikke like sterkt som disse andre hvite, dem merker man rundt om i hagen, på mange meter og hjørners avstand.

Hagen ja, det er bestandig like interressant å se hagen gjennom andres øyne, alle fester seg ved forskjellige sider. Det jeg fokuserer på ser ikke andre men jeg ser selv nye ting når noen fester min blikk mot dem. En liten plante som kommer få mange nye hjem etter dagen idag er denne lille staude.

Leptinella minor, Tråkkebregne (no) var nok dagens største primadonna til tross den bittelille størrelsen. Bladverket som så mye minner om en liten bregne fastnet mange for. Mente den hette noe helt annet men jeg får gi meg, den heter jo bregne.. Jeg har fått luket godt bladt hellene på baksiden i løpet av ettermiddagen.

Ikke helt uventet så var det kjøkkenhagen som ble det rom hvor man opphold seg lengst. Jeg har blitt kvitt en god del rips og bønner, (og hadde jeg ikke plukket av alle Jostabær på morgenen så hadde de og vært vekk nå..), de burde bare ha forsynt seg enda mer, fortsatt har jeg mer bær enn jeg trenger. Nå skal jeg fjerne en god del koronger, vi trenger ikke alle, det blir helt enkelt for mye bær!

Kordonger, jeg stopper opp ved ukjente ord, var det en som sa. Ja, det går jeg litt selv og men jeg har ikke noe bedre navn på denne bærpisken. Men bæren er store i år, enkelte nesten på størrelse med kirsebær, og de er mange. Nå får jeg vel plukke resten og legge rett i frysen. Siden skal de fjernes, neste år skal antallet bær reduseres. Litt vemodig når de blir borte men jeg får dårlig samvete for bær som ikke blir brukt og.

Jordskokken skal også få en del nye eiere til høsten. Akkurat nå er det for tidlig å ta opp dem, de er ikke store nok, knollene altså for bladverket strekker seg som vanlig mot himmelen. Så jeg har hatt en helfin ettermiddag, regnet til tross, takk til dere alle som tok turen forbi.

De små, små detaljene

Etter fler år med gress på hjernen har egentlig lysten lagt seg litt. Det er ikke så mange gress her lenger, mange overlever jo heller ikke vinteren i H4. Men denne lille Ophiopogon planiscapus ‘Niger’, Ormskjegg, gresset blomstrer med knøttesmå klokker nå. (Burde ut en tur med macrolinsen tror jeg, bare det slutter regne…)

Idag har jeg bedrevet haging i øspøs regnvær. Første gangen denne sommer tror jeg som jeg har skiftet fra innerst til ytterst to ganger før jeg gav opp. Typisk med slik vær når det passer dårlig. Jeg kom meg i hvert fall et godt stykke videre men som vanlig så fastner jeg i de små detaljer. Jeg kan sitte og putle med en liten kvadratscentimeter hvor lenge som helst og helt glemme helheten merker jeg. Dette gresset kan jeg i hvert fall kikke på med litt halv beskyttelse fra takskjegget på huset, (men bildene er fra igår..)

Ormskjegg klarer jeg ikke finne ut så mye om, så jeg aner ikke hvor stor den er tenkt å bli eller om den faktisk er herdig her. Den klarte i hvert fall vinteren men nå står den veldrenert, plassert i vinkelkassen innerst på baksiden. Men noen særlig sol får den ikke heller. Den har heller ikke blitt mange centimeter høy. Derfor la jeg skåren fra det knuste gamle dreneringsrøret rundt den så jeg i det hele tatt skal kunne se den. Sjarmerande liten detalj er gresset i hvert fall.

Ja, ja, været rår man ikke over. Men jeg må da smile, langtidsvarselet byr ikke på mye regn fremover, ikke annet enn søndag …

En hel dags innsats

For første gang i sommer har jeg luket gjennom staudetrappa. Er det ikke utrolig,først langt ut i august ble det gjort. Skal si de bjød på en del overraskelser. Nå føles det litt bedre. At det tok meg en hel dag snakker jeg heller mindre om.. Har jeg virkelig vært så lite ‘ute i hagen ‘ i sommer? Jo, visst har jeg vært ute hver eneste dag men jeg skjønner ikke helt hva jeg drevet med, haging virker det ikke blitt så veldig mye av. Men, jeg kan kaldt konstatere at til tross min forsømmelse var det ikke mye ugress å finne (selvskryt lukter ille…)

Under noen store stauder fant jeg igjen noen knøttesmå planter jeg glemt jeg hadde, og en god del av planterrester fra dem som ikke overlevd vinteren. Nå har jeg ikke handlet mange planter i sommer så jeg tok en aldri så liten tur til Skoger Bo Grønnt og fyllet opp noen av de huller som ble her. Høstblomstrende stauder skal aller helst plantes om våren, det vet jeg og. Men nå ville jeg ha noe med knopp.

Denne solhatten for eksempel, den synes jeg ser lovende ut i fargen. Håper den viser seg være litt oransjerød, lilla kan den jo i hvert fall ikke bli? Det ble litt av hvert, får ta hele listen seinere når det er lysere for fotografering.

Men Verbascum, dette er vel en staude som kan bli MEGET omfangsrik. Klarte like vel ikke la være å ta hem, ikke en men to! av den. Muligens fordi den har en blomsterstengel.. Dette kommer jeg helt sikker angre neste år hvis den klarer vinteren..

Hvorfor denne overaktivitet? Jeg var dum nok å si ja til 1000 åpne hager… Ikke mange dager å fikse hagen på nå, så når besøket dratt hivet jeg meg ut i hagen. Ikke noe mer vedlikehold av huset nå i noen dager altså..

Når jeg luket rundt i staudetrappa fant jeg fler av disse bladrosettene. Kan det være en Lychnis coronaria? Det må være enten det eller en Gaillarda for de aller fleste fant jeg i området hvor jeg har hatt disse. Har hatt ja, for til og med Kokardblomsten ble borte i vinter..

Eryngium planum

Det er noe med frøsådder når man har sanket frøene selv. Nesten så jeg lurer på om disse frøene er mer akklimatiserte enn de planter man kjøper. De kommer minst like villigt i år som i fjor. Originalet er for lengst vekk, den ville ikke als være i hagen men var snill å gi meg frø første året.

Det er fortsatt sommer ute, fast i det siste har det tordnet og regnet en god del. Muligens er det derfor som jeg alle rede begynner tenke høst og planlegge hvem planter jeg må huske ta frø ifra?