Høst ute… ettersom de lover litt snø i morgen tenkte jeg det var best å være ut i ettermiddag og koste sammen litt løv. Nå er alle må ferdige, gjennstår bare litt rydding av just løv og nerklipp.. utekos med andre ord.
..og bare for hukommelsens skyld, idag klippet jeg vekk alle erteblomster som fortsatt ikke hadde fryst. Nå holder det for iår…
Litt gøy at liljene fant ut å blomstre akkurat i dag til tross alt regnet som kom ner. Men regnet virker ikke være til stor hinder når det gjelder hageinterresset, vi er mange som deler den hobbien tror jeg.
Vise hagen på denne tid av året er ikke noe jeg er helt fornøyd med for det er ikke alt som blomstrer like flott. Men noe er det jo bestandig. Disse liljene er større enn jeg noensinne har sett dem tidligere. Dufter gjør de men ikke like sterkt som disse andre hvite, dem merker man rundt om i hagen, på mange meter og hjørners avstand.
Hagen ja, det er bestandig like interressant å se hagen gjennom andres øyne, alle fester seg ved forskjellige sider. Det jeg fokuserer på ser ikke andre men jeg ser selv nye ting når noen fester min blikk mot dem. En liten plante som kommer få mange nye hjem etter dagen idag er denne lille staude.
Leptinella minor, Tråkkebregne (no) var nok dagens største primadonna til tross den bittelille størrelsen. Bladverket som så mye minner om en liten bregne fastnet mange for. Mente den hette noe helt annet men jeg får gi meg, den heter jo bregne.. Jeg har fått luket godt bladt hellene på baksiden i løpet av ettermiddagen.
Ikke helt uventet så var det kjøkkenhagen som ble det rom hvor man opphold seg lengst. Jeg har blitt kvitt en god del rips og bønner, (og hadde jeg ikke plukket av alle Jostabær på morgenen så hadde de og vært vekk nå..), de burde bare ha forsynt seg enda mer, fortsatt har jeg mer bær enn jeg trenger. Nå skal jeg fjerne en god del koronger, vi trenger ikke alle, det blir helt enkelt for mye bær!
Kordonger, jeg stopper opp ved ukjente ord, var det en som sa. Ja, det går jeg litt selv og men jeg har ikke noe bedre navn på denne bærpisken. Men bæren er store i år, enkelte nesten på størrelse med kirsebær, og de er mange. Nå får jeg vel plukke resten og legge rett i frysen. Siden skal de fjernes, neste år skal antallet bær reduseres. Litt vemodig når de blir borte men jeg får dårlig samvete for bær som ikke blir brukt og.
Jordskokken skal også få en del nye eiere til høsten. Akkurat nå er det for tidlig å ta opp dem, de er ikke store nok, knollene altså for bladverket strekker seg som vanlig mot himmelen. Så jeg har hatt en helfin ettermiddag, regnet til tross, takk til dere alle som tok turen forbi.
I torsdags hadde vi Jansen’s på besøk. For å ha noe å gjøre lånte Max, sønnen, mitt kamera og tok bilder. Dette er litt av min hage sett med unge øyne.
Geranium cantabrigiense ‘Cambridge’ blomstrer fra en liten tue på forsiden. Jeg har lurt lenge på hvorfor den er så mye mindre voldsom enn ‘Biokovo’ som brer seg godt ut der jeg planter den. Kanskje jeg burde flytte på en rot.
På forsiden har også den første rosen slagit ut. Skulle ønske jeg hadde noen til av denne, mandarinrosen, så liten og så nydelig. Den hadde fint fått plass på fler stederlangs kanten i den lange bedden her. (Må huske det til neste år, i år skal jeg jo ikke handle.. ) Den er full av løftesrike knopper. Herlig helt enkelt.
Så mørk, så vakker. Dette er en frøsådd liten plante jeg fått av et vennepar. Den kom uten navn men jeg føler meg ganske sikker på at det må være en Black barlow, eller i hvert fall en nær anhørig til denne.
Noterer meg at den står på hjørnet mot Lunden for denne vil jeg forsøke samle frø og så. Den kan jeg godt tenke meg på fler kanter av hagen. Så kan jeg kanskje gi tilbake noen planter for jeg har fått med meg at eieren dessverre har mistet alle sine. Jeg vil jo sikre den til neste år.
Frøsådd, tenk at jeg alle rede tenker på den.. Ellers er det maling og annet som gjelder ute. Vedlikehold er en evig runddans føles det som. Men visst blir det en god del ‘kos’ i hagen i år og. Litt lek hører til, og gjennbruk. Knotter fra noen møbel, amatørmessig reparert, ble super topp på portstolpene ved kjøkkenhagen. Nå har jeg vel dessuten snart bruk opp hver aneste liten spillbit jeg har av plank..
Slik føltes det i hvert fall etter jeg kom hjem fra midsommerfeiringen hjemme hos mine foreldre. Før vi dro hadde jeg ut både kogjødselkompost på rosene, hønsegjødsel i kjøkkenhagen og benmel på Clematisplantene. I helgen kom det 38 mm regn så sammen gjorde det nok sitt til at det gror igjen. Eller om sant skal sies har omtrent hver eneste minutt jeg hatt fri gått åt til pensel, maling, puss og annet så hagen har nestinntil fått klart seg selv så her langt..
Igår kveld skrek husets innside etter stell så i aftn gadd jeg ikke gjøre noe nyttig etter jobb, i kveld var det hagens tur, men først etter en kamerarunda. Endelig har jeg fotat min blærespirea. Den er så mørk at den nesten forsvinner, godt veggen er hvit. Et tangodansende froskepar har flyttet inn og. I avventen en endelig plassering får den stå her i bunn av trappa.
At jeg ligger etter med hagearbeid ser jeg spor av overalt. Pløtslig har jeg bringebær, høye bringebær!, både litt her og der. Det virker være et riktig ugress, umulig å bli kvitt.
Min lille tue med Iris som jeg satte ved dammen første året er ikke så liten lenger. En utrolig blomstring møter meg nå. Av dammen er det ikke stort man ser hvis man går forbi med litt fart. Så mye fart det lar seg gjøre i en overfyllt bakgård altså..
Storkenebb av alle de slag begynner blomstre og fyller ut tomrommene i beddene som jeg var så urolig for skulle stå og gape resten av sommeren. Beddene virker overfulle. Av den lille stien mot rosenhagen er det snart ikke mye igjen..
Men beddene må vente. I kveld har jeg i stort sett fokusert på hekk, og jeg har mye hekk føles det som, i hvert fall når man må klippe..
Nå ser det ikke lenger så lurvete ut som på bilden. Hekkene er tuktet. Man kan jo lure på hva som fikk meg til å sette brudespirea som kantplanter..
Eller hvordan jeg kan håpe at roser skal orke leve i et slik villnis, her var helt enkelt for skyggete. Nå har jeg begynnt fjerne litt. Hagesaksen og meg er som vanlig beste kamerater igjen..
Det er så mye som man vil legge ut av bilder men det går ikke på en og samme gang. Her er føre bilder, føre kveldens innsats. Det ble så seint at etterbilder får komme en annen gang..
Slik ser altså ikke kanten ut lenger, uten mer som dette, mer formklippt og rette kanter…
Denne biten av hekken rakk jeg klippe før vi dro..
Så, nå får det holde. Det er ikke ferie før neste uke og nå er det snart midnatt igjen. Tenk at det skal være så vanskelig å komme seg i seng disse lange, lyse sommerkvelder..
