Slik føltes det i hvert fall etter jeg kom hjem fra midsommerfeiringen hjemme hos mine foreldre. Før vi dro hadde jeg ut både kogjødselkompost på rosene, hønsegjødsel i kjøkkenhagen og benmel på Clematisplantene. I helgen kom det 38 mm regn så sammen gjorde det nok sitt til at det gror igjen. Eller om sant skal sies har omtrent hver eneste minutt jeg hatt fri gått åt til pensel, maling, puss og annet så hagen har nestinntil fått klart seg selv så her langt..
Igår kveld skrek husets innside etter stell så i aftn gadd jeg ikke gjøre noe nyttig etter jobb, i kveld var det hagens tur, men først etter en kamerarunda. Endelig har jeg fotat min blærespirea. Den er så mørk at den nesten forsvinner, godt veggen er hvit. Et tangodansende froskepar har flyttet inn og. I avventen en endelig plassering får den stå her i bunn av trappa.
At jeg ligger etter med hagearbeid ser jeg spor av overalt. Pløtslig har jeg bringebær, høye bringebær!, både litt her og der. Det virker være et riktig ugress, umulig å bli kvitt.
Min lille tue med Iris som jeg satte ved dammen første året er ikke så liten lenger. En utrolig blomstring møter meg nå. Av dammen er det ikke stort man ser hvis man går forbi med litt fart. Så mye fart det lar seg gjøre i en overfyllt bakgård altså..
Storkenebb av alle de slag begynner blomstre og fyller ut tomrommene i beddene som jeg var så urolig for skulle stå og gape resten av sommeren. Beddene virker overfulle. Av den lille stien mot rosenhagen er det snart ikke mye igjen..
Men beddene må vente. I kveld har jeg i stort sett fokusert på hekk, og jeg har mye hekk føles det som, i hvert fall når man må klippe..
Nå ser det ikke lenger så lurvete ut som på bilden. Hekkene er tuktet. Man kan jo lure på hva som fikk meg til å sette brudespirea som kantplanter..
Eller hvordan jeg kan håpe at roser skal orke leve i et slik villnis, her var helt enkelt for skyggete. Nå har jeg begynnt fjerne litt. Hagesaksen og meg er som vanlig beste kamerater igjen..
Det er så mye som man vil legge ut av bilder men det går ikke på en og samme gang. Her er føre bilder, føre kveldens innsats. Det ble så seint at etterbilder får komme en annen gang..
Slik ser altså ikke kanten ut lenger, uten mer som dette, mer formklippt og rette kanter…
Denne biten av hekken rakk jeg klippe før vi dro..
Så, nå får det holde. Det er ikke ferie før neste uke og nå er det snart midnatt igjen. Tenk at det skal være så vanskelig å komme seg i seng disse lange, lyse sommerkvelder..
2 kommentarer:
Skönt med lite regn! Själv försöker jag vattna lite varje kväll - och komma ihåg vem som fick vatten senast ...
Det er så fint hos deg nå! Stramme, klipte spireahekker er veldig flott.
Jeg gleder meg til du har ferie!
Legg inn en kommentar