I ettermiddag når jeg kom ut etter jobben slo varmen mot meg, nesten så svetten rant jo. Har det vart så varmt idag?? Hjemme viste termometeret godt over 20 grader i solen, utrolig.
En sjapp liten tur i hagen sier like vel at det er høst nå, Men det blomstrer fortsatt, Anemone hybrida ‘Pamina’ blomstrar og har mange store knopper. Men høy er hun ikke, kun halvparten av A. ‘Robutissima’ som vokser rett bak.
Bak disse to igjen har jeg da altså plantet den lille Anemone ‘Honorine Jobert Dafo’. Men knopp har den og tross den beskjedne størrelsen. Hvis været holder i seg en god stunn til vil jeg kanskje få oppleve dess hvite blomster, men 1 meter høy, neppe, her er det mer 15 cm.. Men, jeg lever på håpet, gir meg ikke, en gang skal jeg se dess blomsterprakt.
Gir meg vel ikke hva gjelder denne heller. Helt bakerst, bak alle de fire anemonene kommer disse hårige blad. Min lille blå vallmosøster. Neste år, da… håper jeg at den overlevd. Så mye livstegn som nå har det nesten ikke vart på hele sommer.
Tålamod og en god gnutta stahet må til for å fortsette vente på denne aster også. Det er langt fra hver høst jeg har sett den blomstre og hvis jeg sett blomstene har det ikke vart mange av dem før frosten gjort sitt. Aster lateriflorus ‘Lady in Black’ skal blomstre i sept – oktober men hos meg skjer det sjelden. Like vel holder jeg fast ved den, nekter å gi slipp på planten.
Jeg har jo skjønt at begrep som herdighet ikke bestandig har sammenheng med overvintringmuligheten hos meg men like mye med mulighet for å rekke blomstre. Jeg har fler som jeg tviholder på fast enn jeg nesten helt sikkert vet at jeg aldri får oppleve blomstene.
Denne for eksempel. Her er min Liriope muscari (druvlilja ), den lever vel også på nåde. Blomsten har jeg ikke sett enda og ikke brer den ut seg særlig voldsom heller. Egentlig burde den vel få medalje for at den i det hele tatt lever, H4 er ikke helt hva den foretrekker. Her leser jeg H1-2… og etter den kalde vinteren som var..
Så hva skal jeg da si om denne frukt? Den plukket jeg fra bakken i en hage her oppe i aften, sammen med noen fler nøtter. Valnøtt, et tre som egentlig ikke ska være herdig her, eller? Men jeg fant ut at det finnes en art, smørvalnøtt, som kan klare seg opp til H5, kan dettte være denne?
Så nå er jeg i hvert fall eier (egenhendig forsynt meg av, lånt…litt av en blånisse i meg..) av ni slike nøtter og har planer om å forsøke sette en nøtt eller fire for å se om det blir noe av dem. Ikke for at jeg har plass til et tre på 30 m!! men bare for å ha gjort det. Lurer bare på om disse fruktene/ nøttene har spireevne i seg eller om det er kart…