Bær i høyden..

 

Nå om våren mens alt fortsatt venter på å sprikke ut i grønne blad er en god tid å vise en løsning til små kjøkkenhager. Også en liten kjøkkenhage kan ha mange bærbusker hvis man bruker litt fantasi. Rundt min lille potager har jeg en hekk av solbær ( svarta vinbär ). Tilsammen utgjør de faktisk over 15 meter og det må da tilsvare i hvert fall en tre- fire store busker. På denne måte får jeg plass med mange planter og får samtidig den innramming og ly for vinden som jeg trenger..    

Jeg har bare brukt avklipp fra en buske som sto her når vi flyttet inn. Ribes er lett at formere ved å stikke greinene rett ned i bakken og kutte av toppen over to bladpar. Etter en vekstsesong har man da fått en ny plante. For å støtte opp disse plantene har jeg slått staur i bakken og satt opp sauenetting. Presset mot nettingen kan bli ganske stort, spesielt med våre snemengder, så det lønner seg å sette en tverslå mellen stolpene.. Nettingen fungerer også bra når man skal feste greinene inntil, jeg tar en liten bit ståltråd og fester denne rundt greinen og nettet..

Having such a small garden as I have I’m forced to be creative in order to harvest berries. There isn’t really any space big enough for all the things I like to grow.My solution had to be a hedge of Black Currant around my small kitchen garden and Red Currant and Goose berries were planted on to stocks and espaliers, kept in shapes of one or a few branches. This way I manage to harvest plenty of berries, frame my inner garden ( preventing unwanted insight..) and making the micro climate more comfortable..The trick is to use the height instead of the width of the bushes.. An other good side of plants from the Ribes family is that they are so easy to get roots on, just put a branch in the ground and wait until autumn and you have a new plant. Plenty of plants for free to experiment and play with..

Familien Ribes, her hører jo også stikkelsbæren ( krusbären )til. De buskene blir ikke så store som solbær men store nokk. Stikkelsbæren har jeg satt på samme måte men inntill stauren som holder solbærhekken på plass. En enarmet kordong altså. Stikkelsbæren får mer lys, og mye bær, dessuten er den mye lettere å plukke. Jeg har festet kordongene med en liten krok og ståltråd. Det er kanskje litt job med en kordong, den skal jo hele tiden passes på slik at den ikke vokser ut til en busk igjen, men det er jo bare kos..

 

Denne stikkelsbæret er formet til en trearmete kordong. Man kan lage så mange man vil, det gjelder bare å beskjære deretter. På denne måte har jeg fått plass til en god del både røde og gule stikkelsbær på en liten yte. Det hadde ikke vart mulig ellers. Så slipper jeg bli så sønderkloret også når de skal plukkes..

 

Selvfølgelig må jeg ha rips ( röda vinbär ) også. Ripsen blir høye kordonger etter hvert så til dem har jeg laget espalieren 2 meter høye. Disse er rene drømmen av smykkeplanter i hagen. De blir til en vegg dekket av røde bær. Hvis en passer på å nype vekk alle sideskudd over et blad av den nye tilveksten takker ripsen med at sette enda fler bær, og igjen, de modner fort og smaker vidunderlig, ingen bær som blir hengendes i skyggen her ikke.. Hos meg vokser de røde ripsen godt men mine hvite går seinere og har hittils ikke gitt meg så mange bær.. Jeg håper de kommer etter hvert..

Gjerdet bak det her espaljeret bruker jeg til bringebær..

The fence behind this espaliers I use to support my Raspberries...