Nå er jeg spent!

Den blå Clematis integrifolia Olgae, har blitt riktig stor i år. Nå teller jeg ikke lenger antallet blomster som kommer. Det er så mange at den trenger støtte for ikke å dette helt over ende. Jeg regner med at go’været har gjort sitt men er også ganske så sikker på at det er den kanten jeg satte i bakkant mot syrinen slik at vannet ikke bare renner vekk, som har bidrat til den gode voksten.

At jeg misstenker det er kanten er ikke minst på grunn av denne, Clematis integrifolia Rosea, så liten og stusselig som den har vært, jeg  har nesten trodd den forsvunnet noen ganger, men nå så, her kommer noe spennendes, en knopp! Det kommer bli et smykke sammen med den blå i rosenhagen.

Med tanke på at jeg plantet disse i 2011 så synes jeg nok jeg har ventet lenge nå..  men uff, mye kan skje, håper, håper innerligt jeg får se blomsten i år!