Söndag..

Tenkte først jeg skulle vise utetemperaturen, 0 grader, tjoho!!, men i motlys lar det seg visst ikke gjøre.. Men frosken utenfor vindu ser blid ut, jeg og, har vart ute og måket snø i tre timer, endelig la det seg gjøre å fjerne litt av den kompakte issulen som blitt i garasjeinnfarten.. Nå synes jeg det holder med snø, den begynner å bli faretruende tungt på taket..

Min eneste lille Indigo spire har fått flytte over til kjøkkenvindu, her over en radiator håper jeg det er varmt og godt for den og vindu vender mot sør..

Tenkte la Renates ‘liljepalme’ flytte dit også men når jeg tog bildet ( fint med macro når en er halvblind..) oppdaget jeg en knøtteliten spire til, potten får altså bli på badrumsgolvet enda en stund..

Synes egentlig det går litt langsomt med mine frø, får trøste meg med at det fortsatt ikke er kommet til mars og at det enda er noen måneder til plantene skal ut..

Honningbuske har funnet veien opp mot lyset, det er et par spirer så kanskje klarer jeg å berge noen..

Blåsvingeln som fikk overvintret i boden ble hentet inn og klippet ned, nå svarer den med et par nye friske grønne strå, akkurat nå kan en kansje ikke se den store, blågrønne gresstue som det faktisk skal bli men jeg er glad jeg sparte en i krukke for jeg har ikke helt tro på at de jeg plantet ute har overlevd vinteren.

Så er det lakrisroten, lurer på når jeg burde plante om den. Jeg har sådd den i en slik potte med seks kammer, avlånge, lik plugger, kanskje den klarer seg der til den blitt mye større? Har lest at den ikke like så godt å bli flyttet på..

En gnutta grönt.. hos blommig fredag

28 mars ifjol. En liten gnutta grönt som gjorde mig så himla glad. Äntligen slut på den långa, kalla oh snörika vintern. Men i verkligheten låg det fortfarande 65 cm snö ute i trädgården då också. Dom här små snödropparna kom bara fram för att jag hade skottat bort snön närmast sittplatsen i pergolan. Jag visste dom var där.. Den sista snön försvann i runt 1 maj. Bra att bli påmind om det nu som jag längtar efter vår. Två månader till sen ska det väl i varje fall börja hjälpa. Det är bara att slänga in mera ved i brasan och hålla ut.

Flera bidrag till Blommig fredag hittar du hos Katarina.

Tålmodighet er en dyd …

Akk og ve, hvor lang tid det tar for frø å spire… Lengsel og forventen, men kanskje, etter hvert så, hvis man bare har tålmodighet…

Kaffesump…

Jeg må vel bare innrømme at her i huset blir det en god del kaffegrut etter alle de koppar kaffe som vi lager i løpet av en dag. Sitter nå og leser litt rundt om på nettet, lurer på om jeg burde samle alt og fordele det ut i hagen til sommeren. Jeg husker min mormor bestandig slo ut gruten etter kok kaffen i grønnsakslandet og der fant vi den største og beste meitemark en kan tenke seg.

Men da jeg noen få ganger har lagt ut gruten har det mest blitt lignende møgel på toppen så der for har jeg ikke fortsatt. Er det noen spesielle triks en bør tenke på, skal den for eksempel være helt tørr før man legger den ut? Hvis jeg begynner samle nå er det sikkert flere bøtter som kan tas ut i hagen når den tid kommer..

Leser på ulike forum at noen legger den over jorden, andre myller gruten ned. Felles synes være at den forbedrer jordstrukturen men at den ikke har det helt store gjødseleffekten. Snegler er også nevnt, noen mener gruten holder sneglene vekk mens andre ikke deler den oppfattningen. Og hva med nabolagets katter ?? Er det noen som gjort seg erfarenhet ?

Et interressant inlegg fant jeg HER, og HER… Så har jeg funnet ut at kaffegruten skal gjøre jorden surere, men hva med å blande den med treaske? Den skal jo til gjenngjeld gjøre jorden mer basisk? Det er jo nå om vinteren som disse lagrene hoper seg opp. Ville det kanskje være lurt å slå ut begge deler på snøen over min kaldkompost nå, så kanskje de evinnerlige sneglene får en hard kamp til våren..

Jeg tror like vel jeg gjør et forsøk, eller …

Litt tyngre enn rips kanskje..

Oppdaget på min lille rundtur i hagen at jeg har et job at gjøre til våren. Et av espalieret i kjøkkenhagen har fått en misstenkelig holdning, ser faktiskt ut som den tenker kippe over ende. Snøen har større krafter enn hva ripsen som vokser mot den om sommeren har. Jeg må få festet den bedre i bakken tror jeg.

Ripsen ja. De vokser her som en toarmet kordong. Det vil si at jeg kun har latt to greiner få vokse seg store og disse er festet mot espalieret. All nyvekst blir innkortet for at kordongen skal holde formen. (Ekstra viktig å fjerne nye tilvekst fra roten!!) Nå har jeg også påbegynnt to enkla på hver side, kan jo ikke la plass være ubrukt.

Akkurat denne kordongen har vokst her i en god del år nå. Men for å ha kun to greiner gir den otrolig mye bær. I min lille hage hvor det helt enkelt ikke lar seg gjøre med store bærbusker er dette perfekt. Hvert litet utrymme er tatt i bruk.

Stauren som egentlig holder opp sauenettingen (den fungerer som støtte til mine bringebær og solbær) har også fått en kordong, en enarmet. Altså, det er kun en grein som vokset til seg. Alle rede nå på andre året kommer det godt om bær. 

Forran nettingen står også en espalier Denne har en trearmet kordong med hvite rips. Nå vet jeg ikke om det generelt kommer færre hvite bær enn røde for denne har aldri hatt like rikelig bærmengde. Men det holder jo for meg. Vi spiser dem friske og hva som blir til overs blir gelé.  Litt stilig faktisk med polkagrisrandig gelé til nyttårskalkunen..

Er det plass er det lov. En liten tremaret kordong av stikkelsbær fikk akkurat plass mellom den ene plantekassen og kirsebærtre. Stikkelsbær blir jo ikke så høye så et stativ på en meter holder godt. Det blir sikker verre etter hvert som ripsen jeg ikke klarte motstå å plassere ved kanten, vokser seg høy…

I enden av en plantekasse i borteste hjørnet har jeg også festet en espalier. Der har bjørnebær bestemt seg for å dele plassen med en toarmet kordong med rips. Bjærnebær, skal sant sies, trives ikke særlig godt her, det er langt ifra hvert år jeg rekker høste bær før frosten kommer.. Men den er vakker når den blomstrer..

Den største mengde rips får jeg herfra. Mot spalieret står det fem enarmete kordonger. Disse er mine første og jeg var nødt å klippe de godt tilbake forforrige sommer så sist sommer var det ikke så mye bær som jeg vanligtvis fått. Men nokk lyste det godt rødt i hvertfall i august. Selve kordongen er så høy som det jag kan strekke opp min arm for å plukke bær ( ca 2 meter ??)

Hvis dere noen gang har trilskets med stikkelsbær og torner så rekommenderer jeg å lage en kordong. Da stikker man seg ikke i det hele tatt. Bæren henger der på rekke å rad, bare å plukke i vei. Dessuten modner de mye raskere, hvert eneste bær få masse av sol.

Snörapport..

Sol og blå himmel i helgen, passe kaldt for å minnes på at det enda er langt til våren.. Men akkurat nå er det faktisk kun fem minus ute, når solen varmer altså. Om morgenen er det mye kaldere, minus 15 faktisk..

Ser man på all denne snø er det vanskelig å tro på våren, men om to måneder burde det meste være vekk.. da begynner den fargerike sesongens alle forhåpninger.

Og hvis jeg lukker øynene så kan jeg nesten huske hvordan det føles med sommer.. Om ganske presis fem måneder så har jeg ferie, da skal jeg ligge å nyte tilværelsen her tenker jeg..

Er det ikke da jeg skal huske på hvordan det var med alt det hvite, kalde og ikke klage så mye hvis det regner en dag..

For hvis jeg skal være helt ærlig så er det vel akkurat disse kontrastene som gjør det så godt å bo i Norden..

Overraskelse i postkassen på jobbet!

Iblant er det ekstra gøy å kikke i posten å jobben, se hva som var der igår. En liten pose fra en god arbeidskamerat.

Luftløk, det har jeg jo så ønsket meg, her ligger det små løk som alle rede har begynnt spire! Så hva gjør jeg nå, setter dem selvfølgelig i en potte med jord men skal jeg la den være inne eller sette den ut i boden? Lurer på om det ikke blir det siste. Men en løk må jeg spare inne på kjøkkenet, om ikke annet for å njute det grønne som spirer..

Så svarte stokkroser da, så lekkert. Dem skal såes idag. Antagelig blomstrer de vel ikke iår men først tils neste. Men hva gjør vel det? Trenger blomster neste sommer og. Dessuten så sådde jeg jo også stokkroser forrige sommer, fra Ingegerd’s frø, forhåpentligvis blomstrer de iår. Med andre ord så er syklusen igang, stokkroser hvert år fremover nå, takket være Ingegerd og Solfrid

Det er godt med gode venner, Renate’s liljepalme har spirt, i hvert fall en av fem frø. Nå vet jeg jo det er en tofslilja, Eucomis, og jeg har lest meg til at jeg ikke kommer få blomster før om tre-fire år, men hva så – det er himla gøy med frøsådder og hvis de spirer er gleden enda større.

Fant meg en reserveløsning i mellomtiden..

Når en vet hva som spirer er det gøy og enda mer spennend synes jeg kanskje dette er for nå spirer de frø som jeg fant ute i boden som jeg ikke husker hva det er. Antagelig noen år til jeg finner svaret..