Nå blomstrer det i blått..

Gentiana sino-ornata, Kinasøte. Nokk for at den skal blomstre i september-oktober men at den skulle klara det iår hadde jeg liten tro på. Så, siste dag i oktober, oppdager jeg at det gjør den faktisk! Bladen har for lengst mistet sin grønnfarge, men blåfargen på blomstrene lyser opp mitt stienrøyse der den er plantert. Bedre seint enn aldri..

Idag har vi hatt 17 grader varmt ute, hvilken kontrastfulle dager det har vart denne måned. Men det er vel slik oktober skal være.

Jeg har vart ute i kjøkkenhagen en time og satt noen av jordskokkene i den karm jeg vil ha dem neste år. Etter kommentarer om at den overvintrer ute så tenkte jeg gi den en sjanse. Håper nå dom tar seg. Det var jo ikke heller de største knollene jeg satt, men 12 blev det. Så har jeg sått noen til staudefrø, kanskje litt seint men bakken var ikke hard. Nå er det frø i alle de små felten i min terraserte skråning. Blir spennend å se hva som kommer til våren..

Tenk, 17 grader… utrolig..

Blomming fredag - Vatten

Vatten i trädgården, det är det faktiskt inte så många ställen som jag skulle önska. Bortsett från dammen i år så är det ett par små pölar till.. eller fågelbad kanske man kan kalla dom.

Water in my garden, it is actually not in so many places as I could wish for. Apart from the the little pond there are a couple of small puddles to ... or bird bath perhaps one should call them.

Jo då, jag har gjutit rabarberblad jag också, även om det är många år sen..


Flera bidrag till blommig fredag hittar man hos Roses and Stuff

Høst,slutt for iår..

  

Ja ha, nu er det ikke annet som gjenstår annet enn å pakke ihop alle busker og tre slik at de ikke brekker for mye av snø som helt sikkert kommer å komme her og. Den nakne sanningens time har atter begynt. Uten all beskyttelse fra hekker og tre ser hagen så liten og trist ut. Sommeren har ikke vart så allre verst, men ikke har vi hatt det varmt. En eneste dag i juli kom temperaturen opp mot 25 grader…

(Den eneste lille plen vi har er denne på fremsiden, ikke stort å skryte av..)

 

Staudetrappa, den plass i hagen med mest sol, også her har blomstrene fryst nå, tele i bakken. Lunden har fått kanter rundt beplantningene, eller har jeg ikke gjort mye nytt her denne sommer. Neste år må jeg få gjort noe med beddene mot veggen. Her er kun aftensol og jeg innbiller meg at det vokser bedre hvis jeg får en opphøyet bedd/ kasser her og. Dreneringen blir i hvert fall bedre, underlaget er tett pakket subbus og til tross for mange timers innsats med spett så synker vannet ikke vekk så fort som jeg ønsker..

I rosenhagen har jeg fjernet siste rest av gress. Det ble noen nye små kasser og Rhododendron er flyttet. Kassene er fyllt med roser og mange vårløk så jeg har store forhåpninger om blomsterprakt til neste år. Til tross for at dette er en nokk så solrik plass i hagen så har morellen blitt så stor at den skygger litt vel mye. Men jeg liker følelsen av å sitte under et tre om sommeren og morell liker ikke så godt å bli beskuret.  Har ikke kuttet noe iår så det blir kanskje en del bær neste sommer, men sen blir jeg nødt å redusere størrelsen. Den vokser så kraftig at den kommer at gå inn i strømledningene.. Mitt lille steinrøyse begynnte jeg så ivrig å plante om, la kanter av granitt i bunn, men den ble aldri ferdig, det var så mye annet som kom i veien.. Håper den klarer vinteren uten å falle ner likevel.

Trattorian, hvilken stusselig plass. Jeg er ikke glad i være seg torkestativet eller varmluftpumpen som sitter her. Enda naknere ser det ut uten de to Rhododendron. Nåja, alle har sine skyggesider.. Baksiden er jeg fornøyd med. Påbegynnt forrige sommer og ferdigstelt iår. Rakk jo til og med få opp espalieret før det ble tele. Og den lille dammen har vart et møtested for familjen helt siden den kom på plass i sluttet av mai og fiskene kom. Uendlige kopper kaffe har det blitt her og en ny hengekøye, men den har ikke vart så mye i bruk, vi skylder på været.. Bare så synd at plassen ikke er større, men det får jeg ikke gjort noe med. Og, jeg har fortsatt lyst til å ha dammen høyre, spørs om det like vel blir en mur kant rundt neste sommer.. Alle potter med gress er nå flyttet inn i boden, håper innerligt de overlever vinteren!

Så til slutt kjøkkenhagen. Nå som den ikke er full av bønnevikker, jordskokker, stativ med bønner og annet så ser den virkelig blå ut. Klarer aldri å få bestemt meg, skal den fortsette være blå eller skal jeg beise den og brun? Noe jeg er litt stolt av meg selv for er at jeg faktisk ikke har kjøpt en eneste sekk med sement iår!

Blooming friday - motljus

 
Tema hos Katarina for dagen er motlys. Denne siste påminnelse om sommer koste seg voldsomt i høstsolens strålar tidligere i uken. Helenium hybriden ‘ Morheim Beauty’ er en av de siste staudene i blomst hos meg iår.

‘Against the light’ the theme of this week Blooming Friday by Katarina’s. My Sneezeweed were one of the last perennials in bloom this year. Earlier this week she was enjoying the late autumn sun.

Den første dryss av melis..

 

Nå i kveld er hagen blitt dekket av et lett dryss av melis ( florsocker), det var pløtslig bare der, stille dalende ned, sluttet nesten like fort som det kom..

I fjor var vi ut i november før dette skjedde, men da kom det mer og den var våt og tung. 14 november faktisk. Nå har jeg sett at det kommet snø på flere hold, pussig nokk ikke mer her, vi er jo kjent for å være et av Østlandets snøhull.

Først ute med kamera måtte jeg få med meg min klatrerose knopp inn. Tenkte den skulle få sitte lengst mulig. Nå vet jeg den dufter godt, og har i hvert fall nesten fått sett den fyllte blomsten fullt ut.

Kjør forsiktig folkens!

Anemone japonica hybrid,Honorine Jobert Dafo..

 
Så nær, det var nesten så jeg rakk å få sett ‘Honorine Jobert Dafo’ i år. En frostfri dag til, hadde jeg blott fått den ene dagen så hadde jeg fått sett blomstren. Det er jeg helt siker på. Som det nå er sluttet drømmen her. Dagen etter var hele blomsten fryst, inbeddet i en frostig drakt..

Men dette er dog en seier i seg selv. Etter mange år i staudetrappa med en nest inntil sjanseløs tilværelse flyttet jeg den til baksiden tidligere iår, der den fikk selskap av sine tre nye søstrer.  Kansje, kansje tørr jeg håpe på en strålende oppståndelse neste år?

Forrige høst kom den ikke lenger en slik før Herr Frost kom i oktober..

Det er vel så langt som min siste Anemone, Anemone hybrida 'Pamina', rakk å komme i år. Kanskje jeg får oppleve dennes blomster også om noen år? Tydelig er tålmodighet en dyd som hageeiere må prise høyt!

Jordskokker

Idag har jag tagit upp mina jordärtskockor. Det blev ju faktiskt en del, även om jag hade hoppats på långt flera. Och, kanske det är flera ? Hoppas i varje fall jag fick med mig alla som var i jorden för jag har hört det kan bli rena ogräset annars. Så varför gör jag mig nu såna svårigheter, är dom så villiga? Jag anar inte hur jag ska lagra utsäde till nästa. Hur gör man?

Boden var full, været var fint, jeg hadde fri..

 

Til uken er det spådd snø så ettersom jeg hadde en fri fredag så er det like så godt å få ryddet inn litt mer fra hagen, ikke sant? Men hva gjør en når boden er full, blant annet med material som ble innkjøpt i august for å lage espalier til min Clematis (purpurea eleganse) på baksiden. Egentlig hadde jeg besluttet meg for at det fikk drøye til våren, nå gidder jeg ikke mer i år, men .. nøden lærer naken kvinne spinne, så.. Idag har jeg begynt, nå står den der. Det mangler fortsatt noen tverrliggere og maling – men det får bli til våren!!

Så, bare for å ha nevnt det..

Mitt nye husdyr,Geometridae, er der fortsatt.. Lar seg ikke påvirkes av noen frostnetter ser det ut til. Denne lille figuren tenker nokk ikke gi seg før siste rest av bladet er vekk!!!

Blooming friday – vild och vacker..

 

Denna Sedum spurium, kaukasiskt fetblad (se) eller gravbergknabb (no) är för mig både vild och vacker. Vild är den för jag har hämtat den ute i kohagen hemma, vid mitt föräldrarhem alltså. Den växer där på en stor sten mellan all mossa och högt gräs. Hela platsen bär minnen av en gammal perennplantering. Min pappas mormor hade ett stort trädgårdsinterresse, den gången var trädgården större än nu, så i hela min uppväxt har den här beplantningen befunnit sig ute i kohagen. Sitta där ute på stora stenen, det har jag gjort sen jag var liten, kanske det är grunden till mitt interresse nu? I varje fall, när jag nu själv har ett hus så var jag hemma och hämtade några av dom perenner som växer där och planterade dom i min trädgård här i Norge.  Så den här rosa är vild, den mörkare under är odlad, köpt alltså. I år hittade jag en ‘variegatum’ också, men den har jag ännu inte sett med blommor. Men Vild och Vacker är just min gamla rosa.

 

This pink Sedum spurium, rockcress, is for me both wild and beautiful. Wild since I brought back from my parent’s home in Sweden were it grows outside our garden were my grandfather kept cows.  Long time ago, my father’s grandmother kept here garden much larger and at this spot she had arranged a large perennial bed, so in between all the wild plants around those big rocks one can find some tolerant perennials. A few of them now also are represented in my garden. I remember spending a lot of time on the biggest rock and I guess that could be the reason of my garden interest nowadays.. Now I have one with purple flowers as well, this one bought in a nursery and this year I also got myself a ‘variegatum’, but the most beautiful of them all is the pink one. Wild and Beautiful.

 

  Har du lyst å se flere løsninger på ukens tema  eller legge inn et bidrag til Blommig Fredag så kan du besøke Katarina på Roses and stuff.

Noen som vil vise seg før vintern ..

Så, knoppen som var på min sist innkjøpte klatrerose, den ene av de to rosene som jeg kjøpte i midten av august, har besluttet seg for å vise seg, nå! langt ut i oktober. Jeg hadde liten tro på denne krabaten, jeg såg nokk at det var en knopp når jeg plantet den men hadde aldri drømt om å få se den. Nå skal rosen egentligen være 9 cm i diameter fullt utslagen, med en sterk duft av sitron. Blomstene skal komme i klaser med 5-10 stykk slike gule baller. 250 cm høy står det på etiketten og remonterer, flott hva, med en herdighet 4. Dessuten forteller meg etiketten ‘Kordes 2006’. Nå skal sant sies, orketjeg ikke gå å finne denne etiketten først uten søkte på nett. Det var ikke mye informasjon å finne men der kom det opp ‘Kordes 2005’ og ukjent herdighet, ukjent, det må jo minst ha vært H4 for at jeg skulle ha kjøpt den.. Men hva bryr jeg meg om sånt? Jeg er imponert over at jeg i det hele tatt sparte etiketten og fant den. Hvis den overlever vet jeg hva den heter, det holder i massevis.. Kan liksom forestelle meg den, blomstrende i overdåd her mot min blå espalier, kjært omslunget av både ‘Mrs Cholmondeley’ og  ‘Södertälje’, de to Clematis som jeg planterte her ifjor. Nå har jo ikke de heller vokset seg store så det spørs då, hvordan det går.. Jeg tokk jo vekk både den ville kaprifolen og villvinet som også trengtes om plassen iår, så kan det jo ha å gjøre med at det til å begynne med var hardpakket pukk her, en gammel bilavstillingsplass… Harde kår for mine planter..

Så en frostig solskinnshistorie til, nå når hagesesongen går mot sitt slutt fant jeg endelig min Austinrose ‘Abraham Darby’, for dette må da være han? Denne rosen står stakkers inneklemt mellom en annen stor rose, lavendel og syrinhekken. Hvilke levekår jeg byr på! Overlever den vintern så overlever den alt! Men noen blomst tror jeg neppe jeg får sett iår..

Da går turen over til denne rosa skjønnheten, total navneløs står den under svarthyllen og får sine blader alldeles klebrige av hyllens nekter hver sommer. Hele fire store knopper har jeg gått og ventet på, nå blomstrer to av dem. Jeg har i løpet av sist uke vart der med saksen flere ganger for å ta dem inn men jeg håpet i det lengste at jeg skulle rekke få alle fire i blomst, men etter nattens kulde og frost så er jeg ikke så sikker… Nå er det vel for seint.. Denne sommer har jeg forresten prøvd fylle opp med ulike stauder rundt mine roser, denne rosen har nå følge med en høstasters. Hva jeg synes om dette neste år återstår å se, mener jeg gjort det før men tatt dem vekk da det sett alldeles for uryddig ut, men hvem vet, smaken forandrer seg stadig..

Så litt gledelige fakta til slutt, slik ser nå min klatrerose i Pergolan ut, New Dawn, min trogne søster som vokste seg alldeles for stor og kraftig, utover alle bredder, kledde Pergolans alle vinkler og kroker med rosa skyer hele sommeren.. Men så ikke iår, den frøs jo helt etter vinteren som var. Nå har den et skudd på over en meter! Tynn og brekkelig kan så være men den er der. Håper nå innerligt den klarer seg over vintern og kommer igjen med gamle takter neste vår!

p.s bare så det er sagt, jeg klippte hekken idag, gullkornellen, virkelig på tide!!