Like grått og trist som det virker…

Det ble en time i hagen idag igjen, (etter kameraturen). Nok ser det grått og trist ut men det er ikke så kaldt ute, jo da, det regner, men idag har jeg faktisk fjernet alle pæreblad jeg fant og hivet dem i søppla. Nå håper jeg at det var like godt for pæretre som for meg, slik at det ser friskere ut neste år.

Urtene får stå som de er, jeg innbiller meg at de klarer overvintringen så mye bedre hvis jeg ikke klipper dem tilbake. Jeg føler meg endelig tilfreds med hellene som jeg la her i gangene, tenk at det skal ta en hel sesong å bli vant med forandringer. Neste år blir det kantene her som skal få bli høyere, med andre ord får jeg en hel sommer med sement igjen..

Bladen fra hekken har jeg brukt til å dekke over pottene med rosmarin som jeg la på skrå forran druen, der innemot husveggen blir det sjelden så kaldt så jeg tenkte det var verdt et forsøk. (og selvfølgelig fikk jeg da anledning å ta livet av noen iberiasnegler!) Jeg la også på godt med blad over den ene artisjokken og en asparagus. Går det så går det.. Hva gjelder asparagusen håper jeg jo selvfølgelig på at alle planter jeg satt skal overvintre men det skadet jo ikke at beskytte i hvert fall en plante for det.

Fornøyd med min lille innsats, været til tross, snur jeg takknemlig igjen blikken mot sitrontimianplanten som jeg har på hjørnet, glad at noe fortsatt viser liv og friskhet en så grå seinhøstdag, og trekker meg  langsomt tilbake inn til varmen igjen.. Nå kan vinteren få komme, jeg er klar!