Ikke helt der enda hva gjelder formklipp …

Jeg og saksen pleier å ha noen seanser i løpet av en sommer. Jeg har en visjon forran mine øyne over hvordan jeg skulle ville at det skal komme å se ut, men det går langsomt..  Muligens også for at planen jeg mener meg ha ikke er helt spikret uten forandrer seg litt hver sommer. Det er vel først og fremst tuja som blir klippet, som denne, iår synes det i hvert fall godt at det skal bli fire kuler oppover stammen, nåja, kanskje ikke helt klotrunde men, men…

Denne tujaplanten har vel litt mer fri form i skapelsen. Den skal ha små kuler i olika etasjer oppover hele stammen er planen. I år, med litt godvilje og fantasi, kan man kanskje gjette seg til den blivende form…

Men hvis man ser litt nærmre på den fra en annen vinkel så… nå begynner det vel likne små baller?

Spiralen har vokset seg kraftigere i år. Men det er vel helst på midten. Tydelig ser jeg ikke så godt lenger, jeg har ikke lagt merke til at jeg klippet bunn så liten i løpet av sommeren når det er mer grønnt rundt ‘foten’ på den. I år har jeg spart toppen og håper jeg snart skal kunne få til en etasje til..

Taxus, barlinden, som jeg planterte forrige høst her på forsiden også, er jo tenkt å formes til et klot den og. Dit er det lenge igjen for det eneste jeg kan se etter et år er at den blitt kraftigere men det forsvinner fortsatt in i mørkret helt til venstre om gresset.

Det samme gjelder for så vidt også den andre barlinden som jeg plantet nesten samtidig. Den står inneklemt mellom de to flettete pilene. Men med tid og stunder blir den en dag et klot..

Det er vel først og fremst her ved trappa jeg har forsøkt samle alle mine eviggrønne, klippte fasonger. Ulike tuja, einer og barlind. Tydelig er det ikke det jeg fokuserer mest på på mine kameraturer, slik så det ut i oktober..

Og september..

Ikke heller her på bilder av den lille trappa jeg lagt ved siden av hovedtrappa ser man særlig godt resultatet av saksen. Her er det så mye annet som vokser at tujaplantene blir helt borte, men de er der. Om ikke annet ser man det når det snøer…

Snøbilder føles dog ikke særlig oppløftendes nå som jeg ser gjennom bildene fra i somres..

Neste år skal jeg bli litt flinkere på å huske også denne del av hagen tror jeg…

Mine drømmers hage her jeg funnet HER, gi meg 10 år bare så… minst… for akkurat nå ser jeg for meg hva som kommer skje med den skamlig, lille plen på forsiden..