Sort som natta og Clematis

Den sorte fare har funnet seg et nytt favorittsted og jeg gleder meg. Så langt ser det ut som katta setter mer pris på den nye dammen til vannliljene (neckros) i stedet for dammen med fiskene på baksiden. Jeg bare håper det holder i seg.

Akkurat nå må man strekke på halsen for å se Clematis blomstre. Den gamle alpeclematisen blomstrer på høyde med terrassen i andre etasje.

Clematis montana, ja, jeg tror jammen det stemmer, blomstrer også øverst i espalieret på baksiden ved trattorian.

I hjørnet ved Rosenhagen har ‘Tage Lundell’ funnet det enklest å blomstre i høyden, bak epletre så høyt opp i syrinen som han klarer klatre. Nå kan ju Clematis alpina klatre godt så etter hvert overtar han nok store deler av hekken..

Blomstrer i høyden gjør kanskje ikke Clematis ‘Columella’ som heller blomstrer så langt nede at jeg må stå på kne for å fota den der den står mot et stativ i Rosenhagen..

Men akkurat disse Clematis som ikke vil blomstre der hvor de er tenkt gir meg en blomstring som ikke er helt plantlagt. Naboens C. alpina pryder godt min side av syrinhekken i staudetrappa og.

Så er det denne frøken da, Miss B. som jeg synes gjør et strålende jobb i Pergolaen.

De fem først ut altså. Håper Clematis sesongen holder i seg like flott som den begynnt.