Et stykke lenger..

I skråningen på framsiden av huset har forrige eier lagt ner noen store kampsteiner. Skjønner godt hvorfor, ellers hadde jo skråningen gått helt frem til ytterdørren. Men etter at jeg fjernet krypfuruen som stod her og plantet min hekk var det fortsatt veldig skrått for staudene. Derfor begynnte jeg stable sprengstein som en ekstra kant forran beddet. Men disse forskjyver seg hver vinter og ser ikke lenger helt pent ut. Derfor begynnte jeg på forsøk forrige vinter å mure fast dem.

Ajuga reptans, en søt liten staude som blir nærmest et ugress hvis man ikke holder etter den. Nå flyttet jeg mange av bladrosettene ner forran planken jeg satte forran brudespirean tildligere i våres, der kan den få spre seg. Blomstrene er herlig blå når de kommer men utløper kommer det godt om. Forsøker man luke vekk noen for å begrense fremfarten holder det med en liten rotstump igjen i bakken for at planten skal vokse opp på ny. Dette er faktisk en av de første staudene jeg plantet i hagen for mange år siden. Etter den har jeg forsøkt begrense invasjonen, ikke alltid helt vellykket.. Pussig nok falt jeg altså like vel for fristelsen til å kjøpe en brokbladete også ..

Jeg har lurt på hva jeg skulle fylle denne kanten med, noe som ikke er i veien når hekken skal klippes. Enda har brudespirean ikke helt vokset seg til etter omgravingen i våres men forhåpentligvis kommer den seg i løpet av sommeren og da må kantene kunne klippes. En bunndekker slik denne skal vel kunne gå. Tenker også sette fler vårløker her til høsten, små forran og tulipaner bak kanskje… uff, alle rede planer for høsten…

I hvert fall, her mures det. Ikke helt enkelt å se forskjellen når sementen er våt men med stein og murbruk tettes alle åpninger mellom de store kampsteinene (et populært tilhold for snegler som det virker..) og blir til små planterom for hengende stauder i stedet. Når disse gror seg til kommer regeringen ikke ane noen skillnad håper jeg, han er ikke helt enig i arbeidet (som vanlig..)

(spørs om noen føler seg snytt på gjemmestedet sitt?..)

De urette kantene oppe over kampsteinene blir også staplet om og gjutit fast mot kampsteinene. Her er det en million med små gule maurer som ikke liker min framfart og bits. Attans hva slike bitt både svir og klør!

Etterpå ser kanten slik ut. Når de stauder som står her får bredde ut seg litt og eventuelt et par nye ‘puteplanter’ får plass, kommer kanten ikke lenger synes (håper jeg..)

Nå har jeg kommet mer enn halvveis. Her har det faktisk begynnt vkse seg over kanten igjen. Bredvid den gule Tellima som blomstrer nå har den røde akleien kommet igjen. Den såg jeg nesten ikke snurten av forrige sommer, spørs om den likte litt bedre svingrom runt føttene igjen.

Aquilagia caerula ‘Musik’ heter denne. Nå synes jeg ikke denne ser helt ulik den jeg fikk med meg hjem feilmerket her tidligere i mai.

La gå for at den ikke det minste minner om den Violfrøstjerne jeg trodde jeg plantet. Den er nå ganske søt denne og. Ser ut å ha litt mer gul midt enn ‘Musik’ men eller minner de om hverandre ganske mye synes jeg. Lurer på om dette kan være Aquilegia vulgaris Mckana hybride?

Ja, ja.. Andre små murprosjek jeg har planer om å fortsette iår er disse små ‘pottene’ jeg laget ved trappetrinner i staudetrappa. De fungerer perfekt til små, sarte stauder. Ingen risiko for at de bli overgodde og forsvinner her.

Lille ‘Ballerina’ for eksempel, en Geranium cinereum som ikke blir mer enn 15 cm, hun får virkelig vise seg frem her og ser ut å trives fortreffelig.

Nå virker det som magen roet seg igjen og kreftene kommer åter. Ute har det regnet et god del tror jeg. Kanskje jeg orker tusle ut på en liten inspeksjonsrunde igjen. Regner med at regnet setter enda mer fart på frodigheten. Bare det nå ikke regner resten av sommeren..

.. dette nok var meg..