I gang igjen..

Slik så det ut i dag etter at vi kommet tilbake fra en ferietur. Vi hadde strålende sol, midnattssol, og varme i Lofoten, her hjemme har det regnet, 100 mm!! Men det trengtes sikkert for det har vært litt tørt. Hage ryggen har fått hvile og i dag hadde jeg fri. Altså gikk jeg i gang igjen med fremsida. Jeg har plantet til med diverse som jeg hatt i hagen, delt og flyttet så det i hvert fall ikke skal stå tomt. Dagliljen, den oransje hjemmifra, bolltistel, eternellblomst, stjärnflocka, primula, iris, blodtopp m m fyller nå kanten. Flyttet også blodripsen som ikke ville noe særlig i staudetrappa, det har sikkert vært for tørt?

De henger slappe men med alt regn og at jeg vannet i tillegg så burde de ta seg..

Særlig mye tid gikk åt her nederst mot staudetrappa. Den siste lille bedd jeg laget for tre år siden er fjernet. Jeg hadde egentlig lovet meg selv å la roser og liljer få lov å blomstre først men jeg liker å få gjort ting ferdig og klarte ikke vente. Nå er alt flyttet et hakk bakover og jeg har sått i nytt gress, over hele plen også men litt ny jord og kalk.

Ikke helt lett å se men rosen har begynt blomstre alle rede før flytt.. og liljene har knopper. Men de hadde også som rotutløpere, lange hvite stengler med småløk under jorden. Dem har jeg spart og skal plante etter hvert. På høyresida satte jeg rosen jeg tidligere i vår plantet i kjøkkenhagen, det passet ikke å ha en der, sto aldeles for inneklemt. Her burde den få litt mer plass å være på. Compassion, en klatrerose, men jeg finner nok en løsning på det og.

(det blev lite mørke bilder..) men til venstre er pionen jeg flyttet fra hjørnet bak plomme tre. Ved siden av den mine pilstiklinger som tok seg. Mest morsom er vel det som gjemmer seg innerst i hjørnet. Makan til vanskeligheter med å bestemme seg!

Klarte ikke bestemme meg for hva som skulle stå der. Så, i kveld var jeg og handlet igjen da, på mitt favoritt hagesenter i Skoger. Og hva ble det?? En pion.. er det mulig? Her står nå en Rosa Silkepion med gul midt. Peona lactiflora ‘Doreen’. Så kan man kanskje synes den andre kunne stått kvar.. 

Tanken var vel fra starten at jeg skulle sette min bambu fra baksida her men når jeg klippet vekk alle sideskudd på den som alle rede står her på fremsida så ble det så luftig å flott at jeg fant ut at det ikke passer i et hjørne. Og sjarmen med bambu synes jeg er når den får rasle litt i vinden. Jeg finner nok et annet sted til den etter hvert.