De siste dager har jeg tilbragt ute, isende kaldt faktiskt. Det er ikke lenger de varme temperaturer og mild vind som tidligere i mars, nå blåser det stikkende kaldt og det virker ikke spille noen roll hva jeg tar på meg så blåser det rett igjennom. Men kanskje det er problemet, jeg tar nok på meg for lite. Det har vart ca 5 grader og tross alt solskinn så jeg vil vel ikke helt tro det er sååå kaldt..
Torsdag fikk jeg i hvert fall gjort meg ferdig med kanterna og fredag malte jeg dem brune. Nå stikker de ikke lenger så ut, faktisk såg ingen i familjen at jeg tilbragt timer med penselen her før jeg sa det.. (utakknemlig arbeidsinnsats? langt ifra, det er jo meningen at det ikke skal synes..)
Klarte ikke helt bestemme meg for hvor jeg skulle sette kantene her ved trappa så det enda opp med både forran beddet fra i høstes og inntil den lille brudespireahekken. Men det bakre hjørnet må lenger ner. Det ligger oppå buskene. Utfordringen er alle løkplanter forran og bak, jeg har liten lyst å grave her før de blomstret over.. Og av samme anledning må jeg vente med å fylle på jord og.. Hvor pass dyp tåler egentlig løken stå? Kanskje trenger jeg ikke grave dem opp før jeg fyller opp med ca 8-10 cm jord til? Etter de har blomstret altså..
Når jeg gravde ner kantsteinene igjen brukte jeg opp torven som blev til overs til å jevne ut plen, hm.. plen? Det er vel ikke så veldans mye igjen av den.. Uansett, jeg må få kjøpt litt gressfrø og så i. Mannen nekter meg heller og skal først gresset være her skal det i hvert fall se friskt og velstelt ut. Forrige sommer gjorde jeg jo inget med den i ren protest.. Iår skal den i hvert fall få gjødsel..
Nere i høyre hjørne fant jeg forresten en gledelig overraskelse idag. Flere ganger har jeg prøvd å få en rotbit av pappas dillpion til å overleve men uten hell. Denne gangen ser det jammen ut som det gått bra. Beskyttet av tre stener så jeg ikke av misstag skal luke den vekk, kommer det opp to små blad..
Dillpeon forresten, det spørs om det ikke er en slik herrgårdspeon.. husker ikke helt forskjellen men jeg husker jeg leste om det for noet år siden og kom fram til at det vi kaller dillpioner kansje var feil.. Ja, ja, navnet kan være det samme, jeg er glad for at den viser livstegn iår igjen.
Fler livstegn jeg gleder meg over er vel denne, Agastache aurantiaca, (indianermynte?) som jeg plantet i fjor. Den var jeg meget usikker på om den kom til at klare vinteren og sikret meg mengder av frøene som kom i høst. Nå lever planten (hvis ikke kulden som skal komme til uken tar kverken på den..) og jeg har en del små frøplanter å prikle forran meg og. Eller forran, jeg begynnte faktisk med det idag..
Også denne Agastache, en limefarget som jeg fikk av MA har overlevd, jippie! Regner med at bladen skifter farge etter hvert men også disse små purpurfargete ser jo fine ut..
Først oppe med kamerat i staudetrappa såg jeg at jeg også her hadde sett ned noen Iris.. Ja, ja, våren er full av gledelige overraskelser.
(og bare for å huske på det så har jeg gravet ner nettkabelen inntil betongkanten ved kjøkkenhagen..hvor langt tid tar det før jeg glemmer det og begynner grave der igjen??)