Jeg oppdaget det i fjor og nå er de her igjen. Mine jordbærplanter har en masse små hvite fluer. Jordbærmellus leser jeg meg til, men hvorfor? Det ser ikke ut som jordbæren liker seg hos meg… nå kommer jeg å fjerne alle planter og kjøpe jordbær som dom selger på bensinstasjon i stedet!
Men blir jeg kvitt disse kvitfly hvis jeg fjerner plantene? Eller angriper dem pastenakken jeg tenker så der i stedet? Og hva med tomater, kan jeg sette dem der jordbæren var? Noen som har erfaring med disse?
Phlomis tuberosa, Den kom jo i hvert fall opp i våres, ikke verst bare det, men de blomstrene som skulle ha kommit i juni – juli har jeg ikke sett stort til.. så får jeg vel vente til neste år då..
Pussig nokk så blomstret ikke lammeøre Stachys byzantia heller, den trodde jeg var enkel å få til. At derimot Pulmonaria angustifolia ’Azurea’ ikke blomstret er kanskje ikke så rart for den skal blomstre i maj/ juni så jeg plantet den for seint. Men Pulmanaria saccharata planterte jeg forrige sommer så den burde da ha kommit med noen blomster synes jeg, men nei..
Liriope muscari, druvliljen, den hadde i hvert fall en blomsterstengel forrige sommer, men rakk aldri blomstre, iår har den ikke en gang hatt det..
Chelone obliqua, skildpaddeurt, jeg flyttet på begge mine da de antagelig sto for tørrt i staudetrappa. Iår står de på to steder, i Lunden og ved Trattorian. På begge steder blomstret den hvite, men den rosa har enda ikke rukket passere knoppstadiet, nå er det vel litt vel seint..
Så er det min Aster lateriflorus ‘Lady in Black’. Forrige sommer eller egentlig høst, blomstret den ikke før langt ut i oktober, så langt i år har jeg ikke funnet en knopp en gang, men til tross oktober er det kanskje for tidlig å gi opp? Skal blomstre i september – oktober..
Coreopsis rosea ‘American Dream’ , denne lille slekting til Coreopsis verticillata, Kransvakkerøye på norsk, lar vente på seg. Forrige sommer blomstret den alle rede i starten av august. Egentlig skal den vel blomstre fra juni-september, men først nå, de siste dagene i september kom den første blomsten! Den lever, det er det viktigeste. Ikke det at den har blitt stor og omfangsrik da.. Også denne vil ha full sol, så jeg kan vel altså langsomt konkludere med at hagen min ikke er solrik nokk for alle disse soleskende stauder..eller jeg må senke høyden på hekken på forsiden betraktlig.. har ingen lyst til det heller.
Hjortetrøsten,Eupatorium cannabinum, som jeg sådde inne og priklet ut nå i hagen går et uviss liv i møte. Forrige sommer kjøpte jeg to hvite hjortetrøst, Eupatorium rugosum, syntes den hadde så lekre, bruliga blad. Hverken den jeg planterte i staudetrappa eller på baksiden kom iår. Likevel har jeg ikke inntrykket av at den ikke skal være lite herdig..
Erysimum ‘Bowles Mauve’ er jeg pinlig klar over hvor den ble av. Den klarte jeg faktisk luke vekk i våres før isen smelt ordentlig.. Slik kan det gå.. Hvis jeg finner den hos en gartner skal jeg prøve den igjen..
Den lille pene ‘Gartenzwerg’, ( Delphinium grandiflorum) har jeg prøvd flere ganger før, den klarer ikke overvintre her, ikke en gang i staudetrappa. Den viste dårlig tilvekst forrige sommer og iår er den søkk vekk, slik som den vart hver eneste gang jeg prøver. Så synd, for jeg synes blåfargen er underbar. Lobelia speciosa ‘Fan Scarlet’ fant jeg jo igjen tidlig i våres, en knøtteliten plantebit som jeg da prøvde redde, men nei, den vil ikke være her. Misstenker den havner på samme liste som den røde Penstemon, hvor mange ganger ha jeg ikke prøvd den?
Så den siste her, den var vel dømt til å misslykkes, Helichrysum italicum, karriplante, men ikke den samme som bjørneroten, Meum athamanticum,som også blir kallet karriplante. Na ja, Helichrysum kom ikke tilbake, var kanskje heller ikke forventet..
Summa summarum synes jeg ikke det ble så mange bommerter forrige år, med tanke på hvor mange planter jeg faktisk tog inn i hagen. Återstår å se hvordan årets nyanskaffelser takler H4 her oppe..
Jeg har jo handlet inn så mange nye stauder i løpet av de siste to sesongene at jeg ikke bestandig husker på hva. Nå som høsten er her har jeg god tid å få ryddet i listene..
Slik som denne, Teucrium hyrcanicum, den står ikke nevnt i være seg min svenske, norske eller danske staudebok. Men på nettet finner jeg ut at det engelske navnet er; Caucasian Germander og svensk; Axgamander / Gamander.
Den blomstrer i juni-juli og skal bli ca 50 cm høy. Den liker full sol og hva gjorde jeg? Jo plantet den i en av hagens mørkeste mest skyggefulle bedd, i Lunden inntil garasjeveggen. Neste år, hvis disse to små stengler klarer å overvintre skal den flyttes over i staduetrappa som er en av de mest solrike bedd jeg har i hagen. Har lite tro på herdigheten så dette er nokk det siste jeg ser av den. Pussig egentlig at den kom så pass som den har gjort..
Her har jeg forresten en massiv innsats å gjøre til neste år. Beplantingen her har aldri vart i fokus og ser helt miserabel ut også om sommeren. ..
Mange ganger er det slik i min hage at jeg drømmer om noe, eller planlegger hvordan ting skal bli, men det skjer minst like mange ganger at ting ikke blir slik det var tenkt. Det er dette eneste bilde et så klart bevis på. ‘finn tre feil’ var min første tanke, så her er dem. Det første feilen; En sommer for en del år tilbake planla jeg å bygge fuglekasser, det ble det også, hele fem stykk faktisk. Denne, ‘hem – ljuva hem’, var den første, hullet er så stort at en katt kan stikke inn hele hodet eller legge seg in i huset. Så, den er nokk mest til pryd. Det andre feilen; noe har drabbet mitt gråpære tre som jeg alle rede forrige sommer kaldt konstaterte ikke var gråpærer, da frukten pløtslig viste seg bli meget stor. Til dette pære treets feil liste må jeg nå tilføye ytterligere en punkt. En eller annen sykdom eller sopp herjer iår, blad blir helt brunprikkete og detter ned på bakken. Dette startet alle rede tidlig i sommer. Hva kan så det være? 
Så det siste lille rare feilen, når jag lagde denne sepalieret ble første bedd et litet sykehjem for planter som ikke vokste seg til og kanskje kun trengte litt ekstra pleie for å oppnå en god livskvalitet. Så har skjedd med klattrerosen og faktisk og med denne her Clematis som sto noen år ved en furu jeg hadde på fremsiden. Nå er den blitt så stor at den er langt opp i pære tre, og langt utover espalieret, men blomster, det vil den ikke by på, ikke i år heller. Jeg tror kanskje den er en storblomstrete hvit med et navn jeg for lengst har glemt, men det hadde unekligen vart gøy å få oppleve blomstringen. Men hvem vet, neste år, da har kanskje rehabiliteringen lykkes..
