Månadsbilde februar

(Litt seint ut idag, burde ha tatt bildet igår men jeg kom for seint hjem. Men det er ikke store forskjellen på de siste 12 timer)

Været er grått og trist, mildvær og slapsete. Men snøen minker her og, det snøer til tider men den nye snøen ligger ikke lenge. Den som er kvar er blitt meget tung og kompakt, mye i hagen kommer å se trist ut til våren, brekket og knust. Solen har vi omtrent ikke sett hele måned februar..

Været har vært så miserabelt at Yr.no ikke en gang vil vise meg hvor ille det har vært, den vanlige siden viser Error! Så idag låner jeg en annen bilde fra målestasjon ikke langt unna (men på litt lavere høyde enn her…) Ikke en eneste dag uten nedbør, ikke en dag med blå himmel… Og, kanskje kommer den gamle bilden tilbake etter hvert.

Fotnote; Ha! nå fungerer den igjen;

Jo da, gratis trim

Jeg fant min blodlønn til slutt. Det kostet en del krefter og svett, og sikkert en litt sår rygg i morgen men nok ble jeg glad!

Mildvær og slask kan så være men slik har jeg sett ut gjennom kjøkkenvinduet i noen uker nå. At sønnen dessuten måket taket,(meget takksom for det altså, ikke tro noe annet), gjorde mine bekymringer enda større… hvordan går det med plantene??!!??

For mens andre rapporterer om vårtegn måker jeg min vei rundt huset. Hvordan ser det egentlig ut der bak. Tør nesten ikke tenke på ødeleggelsen, tung snø fra taket betyr en god del brukne planter, det har jeg lært fra før.

 

Så til slutt når jeg mitt mål for ‘reisen’. Etter en god del spadtak har jeg funnit frem til mitt mål. Nå måtte jeg bare måke meg gjennom snøen og forsiktig krafse i snøen. Og jo, jeg fant mitt lille tre…

Det hadde ikke brukket rett av i hvert fall men nederst på stammen er den lett spjæret i to. Lurer på om jeg kan få bundet det sammen og om det da gror igjen? Jeg har ikke noen sårvoks igjen så det må jeg skaffe meg tror jag..

Lenger enn dette orket jeg ikke måke, det er helt enkelt alldeles for mye av tung, våt snø. Det blir kanskje til neste helg? Litt frisk luft og trim kan sikkert behøves da og..

Med litt skjelven hånd på kameraet kan også jeg vise til et vårtegn. Som vanlig er løkene inntil husveggen på baksiden raskest ut. Noen få løk har kommet opp over bakken. Egentlig burde de dekkes med litt snø men det hadde jeg ikke hjerte til idag.

På min vei tilbake kom jeg på noe annet som burde få min oppmerksomhet…

Jeg kan fortsatt ikke påstå at min hageiver har våknet til live igjen, i boden var det tørrt. At disse stakkers planter lever er et under, og til og med blomstrer!!

Nei, lukker døren igjen bak meg og går inn. Jeg tror frøer og annet får være noen uker til. Med så mye snø ute og faktisk fortsatt februar, så får det vente… inne er så mye bedre, der venter regeringen med nybakte boller.

Det er fortsatt vel to måneder igjen til dette skal friste til hagestell.. jeg har fortsatt god tid.

Ikke helt ferdig med Veronica

Veronica spicata ‘Heidekind’ (fra 2012) har visst aldri fått lov å bli med på noen bilder den heller. Den ble plantet i staudetrappa sammen med de andre Veronica jeg har der. Den blomstrer seinere enn de litt større Veronica longifolia. Hos meg blomstret den først i august.

(Veronica longifolia ‘Blauriesin’)

(Veronica longifolia ‘Pink Damask’)

Veronica austriaca ssp. teucrium

Endelig, når jeg jaktet på notatet om Vinruta, altså når det var jeg hadde sått frøene, fant jeg samtidig at jeg sått Veronica austriaca ssp. teucrium, ja om det er ‘Knallblau’ vet jeg jo ikke for det hadde jeg ikke skrevet på sålisten-11. Men knallblå ble den jo nesten. Nå vet jeg jo hva det var for stilig blå blomst som kom ved sidan av den gule Vinruteplanten.

Geduld muss sein, ja en god del tålmodighet må tydelig til med stauder. Gida hva jeg angrer at jeg ikke sått noe i vinter når jeg oppdager hva det var for skatter  jeg hadde i beddet her. Denne blå Veronica gledet meg jo så lenge, fra sluttet av juli til høsten kom fortsatte den å blomstre.

Hvorfor samlet jeg ikke frø??!!??

(håper denne skriftstørrelsen er lettere å lese…)

Vinruta

Den her bilden fikk meg å huske på min lille Vinruta, Ruta graevolens, som jeg sådde i 2011. Den fikk ju flytte hit i –12 og mye har skjedd siden dess. Men i somres så tok den fart og begynnte vokse, og blomstre!

Er det ikke konstig. I blant når man helt gjett opp en plante og nesten glemt den, så kommer den som om den aldri hadde tenkt seg noe annet. Ikke at den kanskje er av de ståtligeste planter som finnes men den gledet meg utrolig der den blomstret med sine små gule blomster blant roser og annet ved rosenhagen. Det, hadde jeg aldri trodd.

Hvis man leser HER om Vinrute så kan man jo lure på hva det var jeg ville ha den til.. (jo, mener en gang jeg lest at røttene skal kunne gi en rød farge..)

Trøbbel område (2)

Ved den så kalte rosenhagen delen av hagen har jeg litt planer for sommeren. Den er ikke store plassen, akkurat passe for en kopp kaffe for to, men så absolutt favoritt stedet da det er her som vi har mest sol. Men jeg trenger ha skjerming også. Derfor har jeg satt en masse rotskudd fra syrin etter hvert langs gjerdet. Da føltes det som en brillinat idé men det var da..

Store syrinbusker får ikke plass her. Det er sant å si ganske så trangt. Og den tørre sommeren gjorde nok at rosene tapte i kampen mot syrin om vann.. Enkelte steder er det trang, blir gjerne slik når man har liten hage og vil ha alt, andre steder er det heller for glist..

At det ser så nakent ut skyldes tørken. Jeg har jo virkleig forsøkt plante noe her men slik som det var noen uker i sommer var det nytteløst. Derfor satt jeg her hele juli og august og lurte på om jeg ikke skulle ha en kant av plank bakerst her og, slik at jeg kunnet fylle opp med mer jord og kugjødsel. Men det er smalt, sikkert toppen 50 cm fra framkant til syriner..

Og til stadighet har det begynnt traske over tyskkål fra andre siden av gjerde, både tyskkål og den elendige hekkplanten som jeg selv en gang tok vekk fra min side. At det i tillegg ser ut til at være favorittpromenaden til Iberia snegler gjør det ikke mer kjærkommet å plante noe her.

Så nå lurer jeg på om det er så lurt med en plank bakerst. Det blir vel bare vanskligere å komme til.. Dessuten regner jeg med at mine syriner også langsomt steller til problem på andre siden (en aldri så liten byttehandel altså..) Tenke, tenke…. godt jeg har et tag til på meg.. Kunne jeg kanskje hatt noe annet enn syrin? Er det noe som vokser oppover uten å bli så bred? Forside med to planker høyde hadde i hvert fall ikke vært så ille for det er det jo alle rede blitt ved siden av.

Så her års begynner man smått tenke mot den fargerike årstiden. Muligens det er dagens små solstråler som kikket frem en stund på dagen som gjør det? Men akkurat nå gjør det godt å se bilder og planlegge.. det blir nok en ordning til slutt.

Helianthemum hybrid ‘Lawrenson Pink’,

Her er den andre, også den fra 2012.

Slik så den ut i sommer som var.

Helianthemum hybrid ‘Amabile Plenum’.

Ja, slik blir det. I begynnelsen var jeg flink til å legge til alle nyinnkjøp i plantelistene. Men så går tiden etter hvert og det begynner bli så mange man ikke har lagt til, glemmer det i planteiver og hagestell. Så denne lille skjønnhet, klarer jeg finne ut hva det er?

Det pussige er at jeg ikke lenger en gang klarer å huske hvem sommer den kom inn i hagen. Lurer på om jeg totalt mistet oversikten? Nå synes jeg i hvert fall at den er helt skjønn. Små, små blomster i herlig rød farge. Selve planten er ikke så stor den heller.

Ser ut til at jeg har plantet akkurat denne ved en av mine Mandarinroser på forsiden. Men jeg vil minnes jeg har en til nærmre staudetrappa.. Får vel lete litt mer bland bildene da..

Her, rett ovenfor potta, er den plantet.

Helianthemum hybrid ‘Amabile Plenum’. Jammen klarte jeg finne frem til den, kjøpt 2012. Godt man har en blogg, den hjelper til der hukommelsen svikter..

Med andre ord føler jeg meg glad for at den overlevde en vinter, da kan det jo være den kommer igjen en sommer til.