Jeg rakk ikke stort mer enn i få ner mine poteter og annet i kjøkkenhagen så ble det kaldt, riktig kaldt, til og med litt snø. Disse hundtannsliljene som jeg er så glad i bukket helt under virker det som. Jeg hadde så gjerne sett dem litt lenger. Krokusen, de første, la seg også flatt men det finnes enda mange, mange rundt om i hagen, og fler kommer.
Man får glede seg over alt det andre som er, som små iris og annet.
Hva har jeg gjort da? Ikke stort. Noen time med saks, fjernet vissent og klippet rosene. Ja, jeg vet, for tidlig! Men bjørkene lenger ned mot byen er så vidt begynt bli grønne og jeg ville ikke lenger se de sorte, triste greinene så saksen fikk slippe til. Det samme med vissent fra fjorårets stauder. I kveld så tok vi nesten helt ned kaprifolen på baksiden og. Jeg har fått ut noen frosk og men den riktig store iveren i hagen uteblir. Litt varmere nå så kommer sikkert gleden og inspirasjon. Det spirer og gror i hvert fall, været til tross, vårløk og stauder vil opp og frem.