Vårlig helg - snørapport

I helgen har termometeret stoppet vel over 15 grader og solen har skinnt fra en klarblå himmel. Det har virkelig vært vår ute og den har minket på snøen.

Pløtslig våkner naturen opp, noen dager varme og det skjer ting her og. Alpeclematisen har fått skudd, og snøklokker blomstrer.

Ja, i hvert fall de første. Mange kikker så vidt det er opp gjennom snøen i kantene…

Kan man ikke gjøre stort ute så kan man jo i hvert fall måke litt.. men det blir med litt for fortsatt er det ikke helt enkelt å finne ut hvor man skal gjøre av den snøen man tar vekk. Etter en innsats for å finne igjen bambusen på baksiden ser det slik ut ved hekken.

Trim er kanskje ikke det største problemet. Nå har jeg funnet igjen mine blåbærsbusker og det ser ut at det gått bra denne vinter og..

Med buskene altså, for resten her bak i hjørnet har det ikke gått bra med. Her må en god del jobb til ser jeg men det visste jeg jo alle rede i høstes. Dette var vel bare den siste nådestøten..

Jeg kan mase om snø hver dag tror jeg…

Men når sola skinner og jeg har slik lyst å gjøre noe ute må det bare bli snø.. Saktelige finner jeg igjen til hagens alle ganger. På baksiden er toppen av snøen så hard at jeg nesten ikke får hakket løs den med spaden. Det blir slik når man hivet utrolige kubikk med snø ner fra taket. Men under all snø finnes det noen busker og annet som jeg vil ha frem før snøen blir alt for tung.

Så idag var turen kommen til Rhododendron buskene på baksiden. Og jammen om jeg ikke klarte nå frem til dem. Eneste stedet jeg kan hive snø foreløpig er mot gjerdet. Der tar visst solen godt. At det kommer opp all mulig løk mellom hekkplantene nå forsøker jeg helst glemme. Jeg klarer uansett ikke se dem for all snø som ligger forran..

Rhododendron ser ut å ha klart seg uten for mye brekk. Værre er det kanskje med bambus planten jeg fant igjen i gangen. Den hadde jeg helt glemt! Burde selvfølgelig støttet den opp med noe og bundit den sammen. Men høsten er høsten.. det ble altså ikke gjort.

I kjøkkenhagen føles det litt bedre ut. Men bare litt. Idag har jeg møket frem en sti til. Nå ser det jo ut å hjelpe. Men det bakerste hjørnet, mamma mia, ser ikke bra ut. Både rips og blåbærsbusker har fått hard medfart..

Langt igjen til påskekaffe men hvis solen skinner neste helg så kan vi kanskje sitte ute med kaffekoppen? En aldri så liten gang leder frem og rundt. Så det ble nok noen timer trim denne helg og.

For riktig vårlige tegn kan du besøke Hagen ved skauen.

Dom sista 5 åren..

En liten tillbakablick hjälper när man tycker att det går långsamt med våren. Ute har regnet gått över till snö igen och flingorna kommer stora som dasslock. I 2009 samma tid som nu så var det faktiskt mera snö, ganska mycket mera också.

I 2010 var det bara 73 cm, så mycket är det i varje fall inte nu, ännu….

Bilden från 2011 kunde nästan ha varit från igår, snödrivan på baksidan är ungefär lika hög..

Men det är kanske som i 2012 man helst vill komma ihåg våren.. nästan ingen snö alls kvar..

I 2013 var det mycket snö igen. Så nu som det ‘bara’ är ca 40-50 cm ute ska jag väl inte klaga på att det kommer lite nytt på toppen. Detta är helt vanligt och naturligt där vi bor. Potatisen brukar jag sätta runt 25.4 och den sista snön brukar vara kvar till början av maj.

I morgon ska det ju bli sol igen och då försvinner nog det mesta av det som kommer nu lika väl. Alltså, hallå, ännu har vi ju faktiskt inte haft mer än två månader vinter.

Fristende hjelp til vårsola

I kveld etter jobb og enda en lang solig dag så ser man godt at det minker med snø. Ikke at det går så veldig raskt men når solen først har fått varmet opp steinene så hjelper det.

Det er ikke det at jeg tenkt jeg skal krangle så mye med snøen men nå måtte jeg måke frem disse pilene, og de var langt nede. Det virker nesten som et trekkspill, først funnet dem igjen så er det bare at trekke oppover og vips, der var den på plass igjen.

Muligens litt vel tufsete men jeg tror nok de klarte seg. Jeg må nok finne noe å binde dem sammen med på ny i toppen men ellers så.. finnes det liv finnes det håp.

Den første jeg fant igjen for noen uker siden har i hvert fall tatt seg. Før man vet ordet av det er snøen vekk, fingrene fulle av leire og jord og hagen i grønn prakt igjen. Jeg forsøker, helt sant, å utvise en viss porsjon med tålmodighet, men noen ganger, ja… en måned til så..

Enda en snørapport

Det var varslet snø idag men slik ble det ikke, i hvert fall ikke foreløpig, takk og lov. Det har minket litt mer de siste par dager men snøen er så hard at man kan stå på den på baksiden av huset. Jeg har som vanlig ikke klart la være at trimme litt ute, men bare litt, det er fortsatt for mye snø for den helt store innsatsen.

  

Ene dagen fant jeg helt frem til porten, her er det slik at snøen fortest blir borte ved hekker og gjerder. Dit kan man altids hive litt snø..

På baksiden idag har jeg funnet igjen noen hageganger, innbiller meg at snøen blir fortere borte hvis luften kommer til på flere steder og ikke minst kan jeg kose meg med at gå rundt litt og spane.. Kom jo et stykke på vei i hvert fall..

Men her på baksiden ligger det fortsatt høye snøkanter etter måkingen av taket og den er skikkelig kompakt. Er ikke dette et skikkelig treningspass så vet jeg ikke ha er, gjennomsvett blir man i hvert fall (og ryggen sier ifra at den har fått brukt seg..)

 

Det synes ikke så godt men jeg kom meg helt frem til pæretre for jeg ga opp. Overrasket over hvor fort jeg fant frem til kassenes overkant men snøen hadde smeltet under i gangene og kassene var høyre enn jeg husket.. men så fikk jo mange av dem en tredje plank i høyden i fjor.

Pottene var faktisk helt fremme før jeg begynte hive snøen bak dem, den lille sitteplassen er måket frem, om noen uker kan kanskje påskekaffen avnytes der igjen.

Det nytter nok å måke, ved blodlønnen er det nesten bart i kassen, den som var så begravet for bare noen uker siden. Og jammen ser det ikke ut til å være knopp i påskeliljene!

Snørapporter er sjekke å ha, man glemmer så raskt hvordan det var tidligere mars. Faktisk er det ikke på langt nær så mye snø som det pleier være her, det bare føles slik, sikkert for det er bart omtrennt over allt ellers enn her oppe på K.

  

Så spørs det da, om det er mer eller mindre snø til uken..

Et litet vårtegn

Et litet vårtegn og optimistisk fremtidstro er vel at treplattingen er tilbake forran ytterdøren igjen. Når først snøen hadde forsvunnet der den sto inntil veggen på baksida så kunne den jo like gjerne bli lagt på plass og.

Med helgens go’vær som har hållt i seg så ble snødråper måket frem og, tenk at de som vanlig hadde planer om å blomstre under flere decimeter snø.. nå skal jeg se dem.

Fortsatt er det mye snø, den er tung og kompakt. Men nå klarte jeg ikke helt la være å begynne måke frem en bit av stien. Hvor pass tung den har vært i vinter synes ekstra godt på stangen til regnmåleren, til og med den har fått en knekk!

Rhododendron ble befriet fra snøen og det ser jammen ut som om den skal ha klart seg, utrolig for den lå rimlig platt mot bakken..

Men det måkes saktelige her, enda er det for mye for å finne igjen sitteplassen i rosenhagen tror jeg. Det pleier jo være til påske og i år er det så sein påske at jeg håper jeg slipper..

Nå er det i hvert fall åpent rundt hele huset, endelig! Jeg liker å kunne rusle rundt og se på hvordan snøen minker og lete små, små vårtegn.