Blommig fredag – Ett tips

Et tips som jeg gjerne vil dele med meg av igjen er bærbusker i hagen. Det finnes ikke hos meg, busker altså, min hage er alldeles for liten. Dette til tross plukker jeg mange liter bær hver sommer. Solbær (svarta vinbär) for eksempel kan man fint bruke som hekk. Støttet opp mot netting trenger ikke pisken være så kraftig, den brekker uansett ikke av snø, men den bærer kraftig. Fordelen er også at bær synes å bli større og helt klart blir de solmodne langt før naboenes bærbusker.

Rundt hele kjøkkenhagen har jeg slike pisker som hekk. Jeg har helt enkelt stukket en grein ner i bakken som slagit rot. Hvert år, etter bærhøsting, skjærer jeg tilbake den grein som buret bær og lar en pisk per plante bli igjen. Utover sommeren etter blir hekken tettere og grønn. Stolpene som holder nettingen opp får fungere som støtte til andre bærsorter, her har jeg rips (röda vinbar) og stikkelsbær (krusbär). Stikkelsbær har den fordelen at den er så mye lettere å plukke også når man holder den med en stamme, en kordong.

Bær kan vokse mot espalier som kordonger, da tar den ikke store plassen. Rips kan man klippe godt tilbake på nyveksten da den gir bær også på gammel ved. Akkurat denne hvite ripsen er formet som en trearmet kordong. Da har jeg spart tre greiner på en plante, som jeg siden har bundet opp mot epalieret og klippet all nyvekst tilbake. Resultatet blir søte, store, solmodne bær, og mange av dem etter hvert som åren går.

Disse to enarmet kordong deler på plassen ved dette espalieret. Akkurat disse to er ikke mer enn noen få år, etter hvert kommer de dekke hele stativet. Jeg personlig synes dessuten at denne måten å plante bærbusker på er nok så sjarmerende, skaper høyde og spenning til kjøkkenhagen.

Er du interresert kan man lese mer om dette i hagebøker. Mine kordonger har jeg skrevet om blant annet HER, HER og HER. Mange ganger tror man at det ikke er plass til bærbusker i en liten hagen, de blir så store. Men som sagt, med en saks og litt fantasi kan man få mange, mange, mange.

Denne toarmete kordongen har bortemot ti år på nakken og er over to meter høy. Og nok finnes det godt om bær på disse 20x60 cm bakke..

Bland rosor och bladlöss har hver uke et nytt tema på Blommig Fredag, det er bare å bli med.

Gresslige oppsummeringer (4)

Et av alle gress som jeg var utrolig spent på denne sommer var Coix lacryma-jobi, et tøfft gress som skulle få frøer jeg kunne bruke som perler. Nå ble det ikke slik da men et flott gress i potte ble det i hvert fall. Spesielt i denne potte der den kunne få god plass til røttene. Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg ikke fota det mer enn dette, men slik ble det..

Nå krysser jeg fingrer og tær for at overvintringen i boden skal gå min vei. Litt grønnt er det jo fortsatt. Jeg satte også inn den lille potta med det samme gresset. En av to må da bare lykkes.

Tror kanskje gresset hadde foretrukket litt større potta men det ble liksom aldri av. Begge gress tok jeg inn i god tid før snø og frost, satte dem ved garasjevindu så de fikk litt lys. Nå har ikke overvintringen av gresspotter vært særlig vellykket hittils, de aller fleste takket for seg forrige forsøk..

Men, skam den som gir seg, i boden satte jeg også inn to potter av Juncus effusus spiralis. Den høyre er den som jeg kjøpte for to år siden og den venstre som er mye kraftigere er den jeg sådde av egenhøstete frø i vinter. Det ble faktisk to planter av frøene, den andre satte jeg rett i bakken ved dammen. Skal bli spennende å se om den klarer vinteren.

( den fra eget frø, bilde fra siste juni…)

Og dette gress holder hva navnet lover. Spodiopogon sibiricus ser ut å være herdig her i H4. Begge gress i begge potter kom tilbake med god vekst i år og, overvintret ute ved sin plass på terrassen (litt for store potter for å settes mer beskyttet også…)

Rådyrstunge, Panicum clandestinum, som jeg sådde i fjor klarer i hvert fall vinteren ute i hvert fall den første. I år satte den til og med noen frø (som jeg glemte sanke inn….) Den brer seg litt ut men ikke mer enn at jeg klarer ha den der i beddet. Neste år blir en annen historie..

Den på baksiden, som jeg for sikkerhets skyld satte i en gammel knust potte, klarte seg den og men vokste seg ikke like kraftig (i sommer som vanlig har det blitt en god del seine kveldsbilder…)

Gresslige oppsummeringer (3)

En ledig søndag i midten av november, uten være seg regn eller snø, la opp til et par timer i hagen igjen. Deilig, så her års blir det ikke så mye haging direkte. Men nå fikk jeg anleding til å oppdatere litt fler gress. Som dette som jeg fikk av T & K tidligere i sommer, dessverre helt uten navn. Det vokste i bunn av deres damm så jeg forsøker med det samme, gresset får altså overvintre i dammen min og.

Ved dammen finnes fra før av en del gress, noen i vannet andre ved siden av, så gresset blir ikke akkurat alene gjennom vinteren.

Baksiden har fler gress enn i dammen. I kassen ved hjørnet plantet jeg iår et nest inntil sort gress (ja, jeg flyttet det nesten rett etter planteringen fra beddet mellom trattorian og rosenhagen..) Dette sorte gresset heter Ophiopogon planiscapus ‘Niger’, herdig? aner ikke..

Inntil husveggen på baksiden har jeg et elefantgress, Miscanthus sinensis ‘Little Zebra’, det overlevde forrige vinter og jeg håper innelig det gjør det et år til. Jeg drømmer så om et stort og flott elefantgress en er klar over at jeg nok bor på grensen til hva det tåler.

(bilde fra oktober..)

Like vel kan jeg vel bare konstatere at det tross alt ser mye friskere ut enn det andre elefantgresset som jeg berget gjennom vinteren og. Her hadde jeg i fjor blandet ner masser av grus i jorden og gresset var litt beskyttet fra steiner. I år har jeg fjernet dem og laget kanter av plank i stedet, muligens ikke særlig lurt… ikke særlig lurt at jeg fyllet opp med jord og planter rundt om heller ville jeg tro, neste vår får vise hvordan det sluttet..

Miscanthus sinensis ‘Rotsilber’

( bilde fra September)

På seinsommeren iår fikk jeg en potte av R., en annen hagevenninde. Da jeg først ikke helt visste hvor jeg skulle sette det drøyde det noen uker før jeg fant plass. Sluttet av sommeren ble jo litt mer sement og øverst i staudetrappa noen nye oppmurte ‘potter’, her fikk det plass (og forhåpentligtvis litt barriere fra spredning..). Gresset kalte hun simpelten for ‘Vanilla’, hva det er kan jeg ikke sikkert si men søk på nettet peker mot Hierochloe odorata (Sweetgrass / Holy grass) så det er mulig det stemmer. I slik tilfelle er det samme som jeg i fjor sådde som Myskgräs og satte ner ved siden av dammen. I år har jeg ikke gjort annet enn å luke vekk gress strå som presser seg opp mellom hellene. Med andre ord er dette nok en lur plassering..

Disse to gresspotter, Acorus calamus ‘Variegata’ og Acorus gramineus ‘Variegata’,  har jeg satt inn i garasjet idag. De har fått stå lengst mulig ute gjennom høsten, ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre av dem. Jeg har jo også spart disse gress i dammen. Tenkte først de skulle få en plassering i komposten men jeg ombestemte meg. Har fortsatt noen drømmer om forsidan, og da kommer de godt med. Hm, har en hel vinter igjen til å planlegge attakken for regeringen setter seg emot.. hvem vet??