Søndag, sol og sakset

De gule bringebæren er tuktet, de gamle er tatt vekk og de nye skudden er festet til sauenettingen. Det lover godt for neste år, flere lange kraftige stengler. Får vel nyte den tid det går at gå forbi her..

Kirsbærtre er kraftig kuttet tilbake. I år var det stort og tok god plass i min lille kjøkkenhage, full med bær, men jeg trenger ikke så mye bær og ikke har jeg plass for et slik stort tre heller..

Så pæretre. Nå er det noen år siden jeg radikalklippet tre sist. Men det er fortsatt sykt, pærene blir få og ikke spiselige. Jeg misstenker at tre har fått kreft? Burde sikkert ha fjernet hele tre men jeg trenger det for å polinere det andre pæretre jeg har (som i år er stappa fullt med pærer igjen..)

Her har jeg klippet vekk de høye stenglene fra jordskokken. Håper jeg seinere i høst klarer å finne alle knoller men det er vel å håpe for mye, de skal jo ikke være i den her kassen. Bondbønne som var klare er plukket og ligger nå forvellet i frysen og venter på vinterens middager. Stenglene som har buret tok jeg vekk og pløtslig var der mer lys og plass. Men maisplantene er nok for små for å rekke bli noe i år.

Vi spiser, går ut og henter middagen, fortsatt finnes det mye igjen. Samtidig har jeg begynt sette små hvitløker, luftløker og kutte tlavendelstiklinger så litt av neste års planlegging har begynt alle rede. Etter en dag i kjøkkenhagen, nå med saks i hånd, går det hart for seg, særlig for noen ripskordonger. Hvor mye bær trenger man når det ikke lenger finnes små barn i huset? Og hvor mange aspasragusmiddager skal vi spise til våren. Denne djungelen, midt på beste plassering i kjøkkenhagen, begynner bli skikkelig stor og buskete. Neste sesong blir det vel asparagus middager hver dag frem til St Hans.