torsdag, juli 16, 2015

La tiden stå still..

i hvert fall i hagen i noen dager. Akkurat nå virker det som om alt blomstrer, det er så frodigt og fargerikt at jeg blir helt til meg. Pioner,  liljer, roser og noen clematis, sammen med alle stauder, herlig å gå rundt å dufte og kikke. Men, det er kaldt, blåser kalde vinder og temperaturen klarer ikke helt gå opp til tyve grader på ettermiddagen heller. Litt mer varme hadde ikke gjort noe.. men jeg glemmer å vanne i kjøkkenhagen, trenger det kanskje ikke heller, det har kommet vel 20 mm i uken. 

Her er hvor langt New dawn har klart å strekke seg i år. Endelig, det har tatt sin tid å få henne tilbake etter at hun helt forsvant etter vinteren, var det 2010? Uansett, nå er hun på synlig størrelse igjen, har tatt sin tid men tålmodighet måtte til..

Lykkefund ser man også godt her fra oven. Klart man ser rosene fra bakken og men noen ser man godt fra oven og.

Hva gjelder hagen ellers så har jeg vel endelig kommet i feriemodus, det trenger ikke skje noe hver minutt. I går var det hviledag, kroppen trengte det, men idag har jeg begynt på dammen. Et nytt varv om dagen eller noe slik..

Det er vel slik det skal være, man skal jo nyte litt og.

4 kommentarer:

Viviann Børresen sa...

Hei
Ja, når hagen står på sitt fineste, så skulle det vært en stopp-knapp. Nå er det veldig fint ute, men vi burde snart få litt varmere vær.

Klem Vivi

AnneKa sa...

Kjempeflott hage du har, der kunne jeg godt ha tatt en skikkelig timeout :)

AnneKa

Villrose sa...

Holder gjerne tiden stille nå som alt er på det frodigste...
Viktig å ta litt tid til å nyte også :)

Ingeborg Kringeland Hald sa...

Fine bilder, ja, det er en fin balansegang det mellom å holde på med prosjekter og bare nyte, for jeg nyter når jeg er i gang også. Med ref til ditt forrige innlegg, fra nesten ingen snegler i vår hadde jeg plutselig mange, kjøpte for første gang ferramol og strødde ut, etter det så jeg ikke en eneste snegle før nå de aller siste dagene, men det er fortsatt ikke mange. Blir spennende å se hvordan det er når regnet gir seg.
Hilsen Ingeborg fra fruhaldshage