torsdag, juni 11, 2009

Slik ble jeg kvitt skvallerkålen

Tyskkålen,Aegopodium podagraria L., ( podagra ?? !! ?? for et navn..) den forhatte plante som til og med finnes i en variegata variant har jeg hørt, pen ? men i hvertfall effektiv som bunndekke. På svenska heter planten Kers, Kirskål eller enda bedre skvallerkål, den sprer seg jo fortere og mer effektivt enn stygg skvaller.

Jeg brukte den samme risten som jeg benytter meg av til å sikte komposten. Gamle Herr V. som var min nabo når jeg flyttet inn gav meg det rådet. Da hadde han stått en hel sommer og sett på meg over gjerdet mens jeg førte min desperate kamp mot ugresset.
Visst ble det borte når jeg rev av blad og overfladisk prøvde å grave bort røttene, men den var tilbake igjen over natten hadde jeg inntrykk av. Man skal kunne trøtte ut planten med å hele tiden fjerne alt over bakken, være seg med luking, round up, gressklipping eller tildekking med plast, markduk, aviser og annet. Jeg har prøvd alle triks, tro meg. Gedigen arbeidsinnsats er det som hjelper best. Herr V. sa jeg skulle grave dypt og sikte jorden i denne risten. Det hjalp.
Syntes nok han var litt masete og godt kunne prøve det samme på andre siden gjerdet, men langt over 80 år så syntes vel jeg at det var for mye å be om ( han bad dog om hjelp, spente min mann foran plogen når han skulle sette poteter, hi, hi, som en gammel ardenner... hva gjør man ikke for naboer, sier nå jeg, eller det var vel helst for at han var en gammel mann,..)

Når jorden først var siktet og lagd tilbake i blomster bedet var det jo dessuten en fryd å plante etterpå. De plantene som var der fra før tog jeg opp og rensket for alle røtter som ikke skulle være der. Røttene til tysk kålen er lett kjenne igjen, takk og pris, og mye " tykkere" en mye annet ugress, som vanlig blåklokke, campanula rotundifolia, har man først fått inn den med sine hårfine røtter, kan man bare gi opp.. Nå har jeg større problemer med å hindre skvallerkålen fra å komme krypendes over til meg fra den tidligere nevnte naboeiendom. Har lagt ned planker under gjerdet, men det ignorerer bare røttene, mot den andre naboen har jeg gjort en cementkant også, men , den borde være minst 1 meter dyp har jeg inntrykk av, hvilket den nå ikke er..

Fant (minst) en til med samme idé, at sikte jorden, når jeg søkte på nett:Eva,s blogg ellers kan man jo som mange foreslår spise den, mange som skriver om å gjøre seg venn med fienden,hmm..
Når man først har hatt planten i hagen og den førre eieren ikke ser ut til å ha gjort mye for å bekjempe utbredelsen så må man følge med å luke vekk alle frøplanter som kommer opp. Men det og alle planter som kommer fra knøttesmå røtter som eventuelt har klart seg gjennom risten er et liten jobb i henhold til gravingen. Jeg har en tredje nabo med et ugressplantasje i sin skråning ( skvallerkål, nessler, løvetann,burrot -you name it !! )
og når jeg leste siden til " gör det själv" så ble jeg sikker på at arbeidsløs blir jeg aldri.

Men, nå er det jo en gang slik at jeg liker å luke ugress og liker mine naboer, så jeg sier ikke et "pip", bor jo tross alt i et villaområde. Mye kunne vart værre, her er stille og fredlig ( nesten bestandig ..!!..) og jeg nyter min såre rygg etter en dag på kne. Faktisk sant.


1 kommentar:

Kathrine sa...

He..Litt av en jobb da! Jeg har gitt opp for lengst. Er ikke så mye plaget og liker å luke, så det går da greit.
Bedene er så tett beplantet at den har problemer med å komme til denne skvalleren:)Og tettere skal det bli.

Morsomt skrevet:))