Aprilvær, helt klart!

Ahh, lørdag var det så fint vårvær, solen skinnte fra en klarblå himmel. Bare så synd at jeg er syk, ikke enkelt å holde på ute med feber og bihuller som gjør seg påminnte. Men med hjelp så begynner hagen komme på plass igjen.

Men når noen skulle lukke igjen porten etter å ha raket løv ved hekken så røk det ene planket i den blå porten. Attans trist. Den er så murket at det ikke er mer å skrue på. Jeg må altså helt enkelt bygge meg en ny.. 12-13 år tror jeg den er i hvert fall så jeg får vel være nøyd.

For å få plass i boden så har hagemøblene begynnt flytte ut, det var herlig å få servert en kopp kaffe igjen i rosenhagen, solen var virkelig god.

Men, siden kom søndag, helt siden dess har vi hatt aprilvær, regnet pøser ner i stride strømmer for å siden sjappt skifte til sol igjen. Akkurat i det man stikker hodet utenfor døren så kommer regnet åter. Na ja, den siste snøen blir vel borte, det er snart april og. Håper det og gjelder aprilværet..

Ikke det at jeg synes peisen ser vakker ut men jeg må bare få notert meg at presseningen ble tatt vekk og vi grillet vårens første pølser, supergodt! og i rakk det i april. Nå håper jeg at jeg snart rekker ut med kamera når solen skinner og, det begynner skje ting langt der nede i jorden.

Nå skjer det noe..

Etter tre dagers tur igjen ser man virkelig forskjellen hjemme. Mine små Iris Katharine Hodgkin, i staudetrappa er ikke lenger omgjitt av snø og blomstrer som bare det. Godt er det, mener jeg har dem på flere steder men har ikke sett noe av de andre enda.

Snøen har gått vekk i Lunden og. Her kommer nå krokus sammen med snødråper. Til helgen håper jeg på litt tid til å begynne renske vekk alt det gamle vissne, det ser jo uneklig litt trist ut. Men like vel gleder jeg meg, heller det vissne enn snøen.

Her er faktisk ikke mye igjen.. Jeg skulle jo ikke vise mer snø men nå som det er så lite igjen trenger jeg dokumentere for meg selv, man glemmer så fort..

Noe har skjedd med den andre Rhododendron busken også. Dette er ikke den som brukket, faktisk kan jeg ikke se den her brukket i det hele tatt men halvparten av busken henger med bladen. Begge disse kommer altså få en hard beskjæring snart. Akkurat nå kommer jeg ikke åt kompostene, de er fortsatt dekket med snø.

I rosenhagen kommer det blå Iris. Ikke så mange enda men de som er sjarmerer meg.

Rundt omkring kommer krokus men ingen steder så mye som her. Ønsker meg store tepper med krokus. Spørs om jeg ikke burde la være å grave og flytte på så mye noen år, det er vel antagelig meg selv som sprer dem.

På min lille hagevandring i aften når jeg kom hjem fant jeg julrose i blomst på baksiden og. Disse hadde jeg helt glemt at jeg plantet.

Her bak drev jeg jo mye forrige sommer. Rhododendron her ser ut å ha klart vinteren mye bedre. Men lerktre, er det håp om liv? Den ser så brun og stusselig ut..

Jeg blir virkelig glad for å finne tilbake til hagen igjen. Her bak ved dammen fant jeg også en overraskelse. Kom tidligere i vinter på at jeg glemt ta inn min skunkcalla, men se, den kommer med nye skudd. Kanskje fungerte det like vel med in nergravde bøtte.

Det sorte gresset som jeg ikke husker navnet på var en trivlig gjenoppdagelse og. Håper det vokser seg litt større iår.

Neste uke skriver vi første mai, da er nok helt sikkert hele hagen bar igjen. Nå er tiden da man ver eneste dag kan finne noe nytt på vei opp. Når vinteren holder i seg så lenge som iår er det som om alt skjer over natten.

Usikker som jeg var over min ingengjørkunst kan jeg bare konstatere at dammen på forsiden holder seg i år og, uskadd

Undring

Hvordan kan det være at rosen Alexander som jeg trodde var dø i høstes ser ut å klare seg godt?

Når omtrent alle andre roser ser ut å ha fryset helt ned..

Nå begynner det endelig

De første snødropper er på vei opp…

.. og en og annen krokus har blomstret idag..

Jeg vil ikke vise mer snøbilder denne våren (fortsatt en helt utrolig masse snø som skal vekk…) men jeg forundres over livsviljen, som til denne Iris, ikke lar den seg stoppes av litt snø?

Hva sa jeg - tre dager gir resultat

Nå har det skjedd ting skal jeg si. De tre dager jeg var borte har det både vært litt sol og regn. På forsiden ser man ved den første blikk ikke den helt store forandringen før jeg pløtslig oppdager at jo, her har jo kanten kommet frem. Jeg begynner se toppen av de store steinene på flere steder.

Så da måtte måttstokken frem igjen da, siste gangen denne vår tror jeg for nå er den snart vekk den her snøen. Siste tre dager har snøen faktisk minket med hele 22,5 cm!! Ikke ille.

Så etter dette vil jeg ikke fota mer snø, nå vil jeg ta fatt i våren og fokusere på allt det grønne som etter hvert skal komme i stedet. Nå, nå føler jeg at det er april og hagesesongen kan få ta fatt. Nå finnes det så mye man skal få gjort. Det drøyer nok sikkert minst en uke til før allt er vekk men jeg skal si snøen er våt og ‘rå’, det er ikke mye hold i den lenger..

Det er så gøy å finne igjen plantene som man nesten glemt står der. Den eviggrønne tyttebærsbusken er så takknemlig. Tror den har klart vinteren sammen med de andre. Og blåbærslynget har knopper, snart er den grønn igjen. Lurer på om den gir noen bær iår? Hittils har jeg ikke fått mer enn noet enstake bær på disse vilde planter fra skogen..

På baksiden kommer noen grønne busker ekstra godt frem mot det hvite, ble jo helt enkelt tvunget til å måke en liten gangvei for å komme frem til dem..

Toppen på min kamuflerte brønn er tilbake og i bunn byr steinplantene på farge og frodighet. Er det noen gang på året som man blir så glad i disse rosetter som akkurat nå om våren? De ligger jo liksom ferdigserverte der under snøen.

Nå vil jeg forundres over fjorårets frøsådd som jeg ga opp og tømte ut ved kjøkkenhagen, spirene er der, ikke har de gjett opp…

Jeg skal finne tilbake mitt lille stilleben under blodlønnen etter hvert..

Holde tummene og leve på håpet noen dager til at min Ginko faktisk klarte en vinter ute i mitt vinterlandskap..

Og fortsette forundre meg over naturens livskraft. Hvordan for eksempel min lille Heuchera (saturn?) alle rede har kommer med et nytt blad, hvordan det kan være mulig, for isen her må jo ha forsvunnit i løpet av dagen som var?

Iår skal hagen nytes, jeg skal ikke gjøre de helt store tingen, ingen nye prosjekter på gang, ikke skal jeg kjøpe en masse nytt eller grave og flytte om heller. Jeg ska sitte på huk og studere og bare surre rundt som en humle…. hørt den tidligere år??

Alle rede nå går jeg og funderer på hvor raskt jeg skal komme meg til nærmeste byggmarket etter trevirke. Kasser i kjøkkenhagen har gått i stykker, taket på pergolaen må fixes på ny, det skal males vegger, oljes møbler, fjernes gress, støpes kanter, jaktes på snegler… Ahhh, så godt, det blir nok en sommer i år og !

Grått og trist? Langt ifra..

Ja, jeg vet, bildet er sikkert litt grått og trist men meg gjør det varm om hjertet. Snøen minker endelig. Etter snøen rett før helgen og siden regn på det så begynner jeg merke forskjell. Endelig skymter jeg noe av hagen under all snømasse. Beddet på forsiden er på vei frem!

Snøen begynner bli litt mer porøs og synker sammen her og der. Frosken som jeg forrige uke bare så vidt klarte se har åpnet opp, gir en liten rustete stang så mye varme om dagen?

Fortsatt en del snø altså, midt i april, men nå ser jeg toppen av gjerdet bak syrinene og kanten på snøen begynner tørke opp og krabbe mer innover. Her på hjørnet, forran bambuen, ser jeg første tegn på liv. Hvem kunne trodd det? At Iris kom opp før snødråpene i år?

Ikke det at den synes så veldig godt men den er her midt i bildet. Denne synen fikk meg endelig til å bevege meg lenger inn i hagen, runt hjørnet mot Lunden..

Og ja da, snø, masser av snø men kanten til kassen på venstre side har kommet frem. Og gjerdet ser man jo riktig ordentlig nå.  En liten sving om neste hjørne tar meg mot baksiden. Jo visst har det synket sammen. Jeg ser forskjell!

Espalieret mot trattorian kommer frem. Opphøyde bedd fungerer virkelig, det smelter.. Nå begynner jeg lure på om C. montana (var det ikke det den hette?) kommer skjenke meg en tidlig stor blomstring i år og slik som forrige vår, eller om den atter fryst ner og begynner fra starten igjen..

Men, hei, hva nå? Hva har skjedd med hengeseljen? Hvilken slagside den har fått seg. Håper den ikke er brukket uten bara blitt litt dratt opp av jorden..

En blikk over baksiden får meg pløtslig at snu hodet inn mot veggen..

Kan det være?? Jo,jo… jaaaa! Her kommer det vårløk!

Ikke for jeg tror at disse spinkle tulipanblad skal gi noen blomster i år men de gjør meg lykkelig. Lurer forresten på hvordan det gått med honingsbusken jeg satte her. Er det liv mon tro?

Også kjøkkenhagen begynner langsomt komme frem, ikke mye og kun der hvor jeg måket vekk litt snø for å kunne gi fuglene litt frø..

På langfredagen var jeg ute og skuffet vekk noen kubikkmeter snø fra kjøkkenhagen. Et eller annet sted må jo snøen legges og berget so ble dumpet over kompostene hadde i løpet av vinteren blitt så mye at berget gikk langt inn i kjøkkenhagen.. Nå er jeg glad for innsatsen..

Trappa er framme og litt av kassene og. Her hadde det ellers sikkert fortsatt vært over to meter. Nå er det kun 9 dager igjen til den 24.e, det har liksom vært dagen for potetlegging. Ikke i år, det kan jeg glemme. Men med hell kan jeg kanskje skuffe vekk litt av den resterende snøen da.

For når solen først får tak i en kasse pleier det gå raskt unna. Som regel er det en tunnel under snøen der hvor gangene er. Ser faktisk ut å stemme i år og..

Idag når jeg kom hjem fra jobb og laget middag viste terometeren på kjøkkenvindu 12 + grader. Og det på skyggesiden. Da tærer det bra ute skal jeg si..

Nå skal jeg være borte i tre dager. Håper meget at det minket mye mer når jeg kommer hjem. Ellers så blir det nok en tur ut her med snøskyffelen...

For det er trivelig når man atter kan bevege seg rundt huset på hagegangene og se hva som eventuellt skjer nere på bakken..

Det kan jo være det kommer opp noe grønnt.

Som på forsiden. Pløtslig er der tre grønne prikker bakerst. Toppene av de tujaplantene som står der stikker frem. Det kan jeg ikke huske jeg så i morges..

Så for ordningens skyld, en aldri så liten snørapport igjen. 45 cm!! Ikke lenge siden det var over 60.. det går fremover, jeg begynner tro på våren. I år blir det vel et slikt år at bjørken slår ut samtidig med krokus igjen. Får så være, mitt hagehjerte begynner langsomt tine opp..