Mount Everest, det høye snøhvite fjellet er også navnet på en Allium. Høy er den og selve blomsterballen er stor. Selv har jeg to i hagen. Men begge er satt alene, fjernt fra hverandre. Kan skjønne hvorfor? Alle de andre Allium er jo liksom sammen i grupper..
Så nå troner et snøkledd fjell i ensom majestet i beddet mellom rosenhagen og trattorian. Den svaier over de andre og minner kanskje mest om en forvekst løvetannball. Men bare så mye vakrere!
Nederst i bildet blant alle fargerike alunrøtter står min Ginko og sturer. Den ser helt død ut, det meste er nok det og…
.. men et blad blir det i hvert fall i år. Ikke helt død enda altså. Jeg forsøker smøre meg med litt tålmodighet og minne meg selv på at det fortsatt ikke er midten av juni. Tidlig enda med andre ord. Det er bare sommeren som føles å ha vært så lang alle rede.
1 kommentar:
Nydelig allium! Jeg har noen varianter i lilla. De er i ferd med å blomstre av nå. Tror jeg må sette noen hvite på handlelisten til høsten.
Håper din ginko kommer seg etter hvert.
Ha en fin helg!
Legg inn en kommentar