tirsdag, august 06, 2013

Oppdatering fra kjøkkenhagen

Siste riktige oppdatering var 6.7, det er jo en hel måned siden! Jeg som tenkte legge inn ukentlige rapporter – hvor tar denne sommer veien? Svinner all tid vekk på vedlikehold av alt mulig annet ute? Eller er jeg helt enkelt lat og bare somler vekk tiden? Na ja, frem til helgen som var har mye tid gått til vanning, det trenger jeg i hvert fall ikke lenger.. Men skrekk, det er jo snart åpne hager, jeg må få ryddet! Og midt i det hele skal lillemann forlate redet og flytte hjemmifra.. Skjønner liksom hvor mine kommende ledige dager kommer gå til. Ja, ja.. det får bli som det blir.

Med regnvær og kameratur litt vel langt ut på kvelden blir bildene litt for mørke, men budskapet kommer frem Bringebærsplantene som jeg var redd for at jeg kvælte under all jord hat kommet seg og en god del har nye skudd.  Jeg trenger altså ikke plante nye i høst, regner med at disse klarer seg. Sukkererter mellom var altså ikke nødvendig og bidrar nå til å skape inntrykk av total villnis her bak. Men på andre siden så bidrar de med nitrogen og mine slitna bringebær trenger nok det, ser i hvert fall slik ut som de setter pris på selskapet.

På andre siden av bringebærhekken tok jeg et jafs i søndags. Der var alt overgrodd med ringeblomster. Jeg hadde i desperasjon sådd ikke en men to ganger etter kattens fremfart. Nå luket jeg vekk flerparten av plantene. Frem kom både noensmå bondebønner, solsikker og løk. Og ikke minst mine persilleplanter.

Mine ripskordonger er fulle med bær. Nå som vi ikke har små barn lenger og det ikke går åt noen saft her så lurer jeg på hva jeg skal med alle bær? Jeg har sikkert langt over 10 liter tilsammen på alle kordonger. Vi har forsøkt diverse paier og deserter, småkaker og med vanillesaus, men det synes jo ikke at vi plukket. Med de røde bæren ser pene ut der de sitter og. (gjør bare bittelite vondt i mitt husmorshjerte når jeg ikke tar rett på bæren…)

En drøss av seint sådde ringblomster, bedre enn intet i hvert fall. Den salladsløken som vokste litt i hvert fall har vi spist til middag med Seranoskinke til. Resten ser mest ut som små gress strå. Det var her det skulle være palsternakk, men ikke i år altså, for gamle frøer..

Litt fornøyd kan jeg i hvert fall konstatere at jeg har dill. Ikke verdens største eller kraftigeste men plantene er der. Jeg har da aldri hatt så fin dill tidligere. Sjarlottløken har for lengst lagt seg flat til bakken og halvparten er tatt opp. De henger nå til tørk i epletre.

Det henger løk litt her og der faktisk. Hvitløken som jeg fikk fatt i er hengt på tørk den og. Jeg har satt den alldeles for dypt slik at jeg kun får med blasten når jeg trekker den opp merker jeg. De som var mer rett under overflaten har mye større løker. Sukkererter har jeg høyt og lavt. Har virkelig lovet meg selv å begrense meg neste år. Det er ikke mange som skal til egentlig for å tilgodese regeringen.

Bak disse sukkererter er en potetkasse, eller hva som ble satt som potetkasse. Det viser seg at det var mer enn nok igjen av jordskokk her for at de helt skulle ta over. Potetplantene er heller små (og prikkete, men mer om det seinere…)

Sallat har vi i lange baner. Disse er vel de største, de satte jeg jo ut som kjøpte småplanter. Salladløken er de små gress strå. Akleien fikk lov å stå kvar men hun skal vekk. Kassen over virker vekstvennelig, her er det aktivitet, den under er den andre halvparten, her vil ikke noe spire. Noen stakker havrerot kjemper om livet sammen med salladløken. Den eneste persilleplanten som kom fra frø gikk rett til værs med blomster. Skjønner ikke helt hva som er den helt store forskjellen, annet enn at denne kassen delvis er dekket av kirsebærtreet, muligens det er forklaringen..

Snur blikken tilbake mot porten igjen. Asparagusplanten i denne kassen har tatt seg opp igjen etter at jeg klarte brekke av stengelen. Bondebønnene i bakkant av kassen er små men forhåpentligvis kommer det belger der etter hvert og. Fint om ikke alle blir klare samtidig jo. Her har jeg bestemt meg å fjerne den store ripskordongen og lage en kasse i høst, inntil bringebæren. Tenkte på det tidlig i somres når jeg laget den andre avlange men fikk ikke bestemt meg. Nå skal det bli av (hvis tid og energi innfinner seg i september da..) Her kan jeg kanskje ha noen fler asparagusplanter i stedet. Ved porten er det erteblomster som vokst seg til men enda ikke blomstrer. Ikke rart egentlig, for det er i utganspunkt ikke alt for mye sol i dette hjørnet og i tillegg pleier porten bli ståendes åpen. Hvor mye lys får den da??

Sukkererter til den store gullmedalj! Disse har jeg bedt regeringen bare å la bli ståendes så kan vi i hvert fall kanskje spise ertene som kommer, eller stoppe ertene i frysen. Det lille stativet som er et eller annet sted her under har for lengst kollapset.

En liten vy over jungelen i år. Når det regner ser det enda mer ut som en villnis.. Den ‘tomme’ kassen bak er den hvor jeg hadde Katsuma. Der har jeg tatt vekk de største plantene og skuret ner de som jeg priklet ut som nummer to. Først var her små larver, når er det små åkersnigler. Jeg skal virkelig si jeg missliker Iberiasnegler men dem får man i hvert fall tatt. Disse slimete små grå er ti ganger værre, så det så!

Men så, den avlange kassen, den med asparagus fra forrige sommer. Alle de plantene har to stengler, ikke like store som de ved bringebæren men mye kraftigere enn årets frøplanter. Hva fikk meg til å sette lave bønner ved sidene her, aner ikke.. men de så vel tomt ut. At jeg siden hadde ut masse vallmofrø mellom asparagusen lurer jeg og på. En kveld jeg satt her luket jeg vekk de aller fleste.. (til høyre i kassen kommer en solsikke, den som vokst mest, men det er fortsatt ikke tegn til blomster..)

Mens jeg fortsatt er litt i det sytete hjørnet så kan jeg vel klemme inn potetene, som har fått brune prikker. Disse burde vi spise snarligen, i hvert fall må jeg ta vekk all potetgress i morgen. Redde hva som reddes kan. Tidlige sorter har jeg hørt skal være en løsning på brunråte, gjelder bare å finne settepotet til det da.

Ta daa! Nei, i år satte jeg ikke noen purre men de som overlevd vinteren harblitt kraftige og kommer med knopp, stilig, for jeg liker alle sorter Alliumblomsterkuler.

Her er mer av den ‘tomme’ kassen. Ved sidene er det rødbeter, eller det jeg håpet skulle bli rødbeter. I den bakre kassen er det noen få større planter nå som jeg håper få høstet litt av i hvert fall. Her har jeg også klart sette erter, margerter. Erter er sikre og greie å ha å gjøre med, de kommer bestandig.

Bondebønner i en salig kaos, jeg har ikke følgt med med oppbindingen, det straffer seg når det begynner regne og plantene alle rede er tunge med bønner. (Favabønner heter det har jeg lært meg, må slutte kalle dem bondebønner..) Om de så ligger flatt akkurat nå så har det ikke påvirket vekstkraften, her blir mange gode supper.

Så strekker seg jordskokken atter mot himmelen. Det er i denne kassen de er tenkt og vokse, ikke blandt mine poteter. Her blir det mat i høst, jordskokk er noe vi liker meget godt (får bare overse en del flatulens..)

Her kommer rapporten hulter om bulter etter hvert som jeg snur på hodet. Snudde blikket litt mot høyre og fant vindrueplanten, den som ‘ikke klart vinteren’, ha! og det trodde jeg altså. Ikke for at det blir bær i år heller men jeg kan klippe ranker på den hver uke..

Ertekassen er frodig og høsteklar.  De purpurfargete erteskidene ser så fine ut at jeg ikke har lyst å ta dem vekk. Fullt så bra går det ikke med kassen for bønner. De høye bønnene spirte og bladen ble oppspist av små grå snegler, etter for mange angrep gav de helt enkelt opp. De lave bønnene ser ut å tåle mer, eller er ikke like populære snacks for åkersnigler.. I midten av pyramiden er det den bortglemte poteten som vokser i stedet nå.

Rabarber, yes, nå har jeg atter kraftig rabarber. Neste år kan vi høste godt av den igjen håper jeg. Jordbæren som er i den lange kassen bak får ikke så mye sol men ga masse bær like vel.  Må bare si at pepperrot er en frodig plante og. Bladene er kjempehøye, eller i hvert fall mye høyere enn jeg trodde de skulle bli.

En eller annen gang i løpet av ferien rørte jeg min sedvanlige sement og skulle pynte på kantene her bak. Det ser ut som om jeg skulle kunne flytte hit noen jordbærplanter igjen. Men, ett eller annet kom i veien og prosjektet stoppet opp. Nå blir det kanskje ikke gjort i år heller, hvem vet?

Her bak blant urtene vokser det godt. Til slutt er det fart på mine frøsådde blodtopp. De blir skikkelig store, mer enn jeg forventet. Disse burde sikkert bundits opp mot noen pinner..

Erter…igjen..

Rødbeter..

Og det begynner skymme mer enn hva kameran håndterer. Mer enn mye er notert for idag. Men akkurat nå sitter jeg og lurer på om jeg skal gi opp min økologiske fremdrift og satse på Blåkorn til neste år? men så ser jeg jungelen som er og ombestemmer meg igjen…

Skal man ha perfekte grønnsaker og resultater får man handle sine grønnsaker på torget. Her er det kos som gjelder.

3 kommentarer:

Snäckskalsdalen. sa...

Du milde vilken fantastisk köksträdgård du har! Måste krävas massor av arbete. Jag har en så liten och den slukar tid. Och så växer det så fint hos dig också!
Agneta kram

Turid sa...

Ha-ha. Herlig kaos :) Jeg blir bare mer og mer hekta på kjøkkenhage. Kjenner også til det med ekstreme mengder erter.

Nora sa...

Mums fillibabba - här var det mycket godsaker!

Vi brukar sätta potatisar av tidiga sorter....mest för att vi vill ha egenodlad potatis till Midsommarsillen:-) Vi har haft olika sorter varje år och inte haft några problem med dem.

Kram!