fredag, november 30, 2012

Blommig fredag–1.a advent

I fjor så det slik ut når vi kom frem til 1.a advent, ute var det ikke mye som minnet om vinter. Mye var fortsatt grønnt og ikke noe snø som lyste opp i mørkeret. Da føltes det godt å få opp julegardiner i vinduene og begynne få frem lamper og lys..

For to år siden å andre siden var det masse snø så her års. Då hadde det kommet så mye at måttstokken ble tatt frem, da… da hadde vi en skikkelig hvit advent.. Inne lunet viduene mot kulden, den röde fargen og forventen den skaper, hjelper godt mot det kalde trekket som kom gjennom huset..

Iår ser det som sagt slik ut igjen, men snøen er ikke så voldsom, ikke kulda heller, bare så der akkurat lagom for at man skal komme i riktig modus..

og riktig modus håper jeg kommer mer intensivt i løpet av helgen for foreløpig er det ikke mye som minner om jul i mine viduer.. men det er da fortsatt langt til søndag.

En blommig fredag forresten, her er det blomster.

Fler bidrag til temaet finner du HER

torsdag, november 29, 2012

Snørapport!

Det er jo slik da, snøen har kommet igjen her oppe, og denne gang har vi fått så pass at jeg vil si det er vinter. Dagene er travle akkurat nå, denne snømengden fikk vi alle rede i tirsdags..

Godt og vel 20 cm tung snø kom det og nå skal vi ha en kuldeperiode så denne blir nok liggendes til våren. Snart første advent og snø, herlig !

mandag, november 26, 2012

Tilbakeblikk på rosenhagen–under epletre..

Ha, jeg trodde jeg mistet alle gamle bilder men i natt kom jeg på at jeg jo har noen liggendes på en av fotobutikkenes nettsider. Ikke så veldig langt tilbake men 2007 er da en stunn siden det og. Her er rosenhagen i mai – 07, vi kaller plassen egentlig ‘under epletre’ og her er fortsatt det gamle ståtelige Transperant Blanche med, før vi måtte ta det på grunn av kreft. Syrinhekken er liten og sikkert relativ nyplantert..

Mot sluttet av juni 07 ser man hvorfor vi kaller det for rosenhagen nå mere. Både hekken og rosene er det sammen med lavendel og markjordbær.

Steinpartiet slik det så ut i juli 07, den gang var den kantet av markjordbær den og. Utover sommeren ser det faktisk riktig frodig ut her og, gjennkjenner flere av rosene som blomstrer.

Nøkkelhullet står fortsatt ved sin plass under Morelltre mot Lunden..

Så kommer mai 08, epletre har fått hard behandling. Alle store greiner har vi saget ner i løpet av vinteren og noen håpefulle små kvister er igjen, fortsatt hadde jeg tro på at treet sto å redde..

2008 er også sommeren når jeg la skifferheller i stedet for gress under favorittsitteplassen.. og etter hva jeg kan se av bildene så har jeg fjernet de få kvister jeg la være igjen på epletre og. Steinrøyset må jeg også ha staplet på ny i samme runde for markjordbær ser jeg ikke lenger noe til..

Morelltre har vokset seg mye større og espalieret ‘fönster mot omvärlen’ har fordobblet størrelsen.

Det var i juni 08, så kom juli og jeg ser at siste rest av det gamle epletre er tatt vekk, barken er skrellet av og frosken er på plass. Bak i hjørnet har jeg plantet det nye Transperant Blanche tre. Nå sitter vi ikke under epletre lenger..

På den tiden hadde jeg fortsatt hagebelysningen ser jeg. Tre slike ‘steiner’ som sendte blendende stråler inn gjennom naboenes vinduer om natta, de var helt enkelt ikke dimensjonert for våres lille hage..

I 2009 var jeg igang med bloggen så fra den sommeren fremover er vel det meste godt dokumentert. Kan konstatere at jeg la kanter mot shifferhellene men så veldig mange oversiktsbilder finner jeg ikke i mappene. (Første året med blogg var mange, mange nærbilder. Etter den sommeren bestemte jeg meg for å fokusere mer på helheten..)

Mot høsten ser det slik ut. Jeg har fått ner noen fler shifferheller en enda er det gress kvar her bak.. Noen kantsteiner av granitt har kommet i forkant av steinpartiet, som atter en gang har blitt stablet på ny. Tydelig var dette også året når jeg laget det lille skjeve bordet til stolene..

Slik fikk altså rosenhagen forbli tils jeg i sluttet av 2010 fant ut at all plen skulle vekk. Da hadde jeg drevet med Prosjekt baksiden en hel sommer og vendte blikket åter åt dette hold..

I september 10 var jeg klar…

I 2011 må jeg ha nytit av resultatet for store forandringene ble det ikke det året. Ting fikk vel for en gangs skyld lov til å vokse seg til. Na ja, en del nyplanteinger ble det forståss..

Så iår fant jeg frem planken igjen, det siste blomsterbeddet, det mellom rosenhagen og Trattorian fikk i stedet for sine steiner nå kasser av plank de og. Først litt i begynnelsen av sommeren og mot sluttet rundt det hele..

Jammen rakk jeg ikke støpe en bredere gang inn mot hekken og, en gang med små trappetrinn..

Så nå så det altså slik ut, rett før snøen la seg til i natt igjen. Når alt det grønne som skjermer hagen fra innsyn/ utsyn er vekk står kun skallet igjen. Min lille reise gjennom seks somrer har fått meg å mimre litt, og tenke litt etter, nå tror jeg at det blir nytt prosjekt neste år igjen, kikkhullet og nøkkelhullet blir nok byttet ut med espallierer neste år..

Godt man har mange måneder igjen til neste sommer, kan oppsummere litt og drømme.. og ikke minst legge nye planer..

søndag, november 25, 2012

Framsidan i hagen–litt av årets forandringer

Nå i sluttet av november når naturen går inn i vinterdvalen ser man strukturen av hagen så mye bedre, dette på godt og vondt. De brister som om sommeren maskeres med blad og farger kommer nå så mye tydligere frem. Her byr ikke lenger hekken på den skjærming som jeg setter sån pris på, uten den grønne veggen som stenger nabolaget ute mangler også den vegg som begrenser mitt lille område mot omverden.  Men nå synes også kampsteinene som ligger i kanten mot veien mye bedre og formene på kantene som avgrenser plen mot beplantingen.

DSC_0139

Med tanke på nivåforskjellen mellom veien på oversiden og husets plassering har sikker tidligere eiere lagt steinen der for å få en liten ‘platt’ yte forran inngangen. Høydeforskjellen må være langt over en meter. De store steinene skaper en ypperlig plass for plantering av diverse stauder. De gir en naturlig opphøyt bed og steinene holder på varmen.

For å dempe høydeforskjellen litt har jeg i år også fått satt plank nedest forran den lille brudespireahekken i bunn. Da føles ikke steinene så rugende lenger og hagen fikk litt mer dyp. Langt før vinteren helt gjett seg var jeg igang med planken (i sluttet av mars..), tanken hadde jo modnet frem gjennom en hel vinter og med den tidlige våren vi hadde i mars var det jo bare å gå i gang..

Ettersom kanten er ca 10 cm høyre måtte jeg plante om hele hekken etter jeg fyllt opp med jord i våres. Hekken rakk ikke helt fylle opp hele kanten slik den vært tidligere gjennom sommeren, egentlig skal den fremstå som en formklippt lav hekk, planken er tenkt å være kanten som bestemmer bredden.

Men til neste år ville jeg tro den har fått sin tidligere form tilbake. Foreløbig gav omplanteringen meg mulighet til å sette ner noen markjordbær og jordbærplanter langs kanten. Dessuten så det jo så tomt ut i våres at jeg flyttet en god del av vårløkene hit og. Nå håper jeg de klarer å presse seg gjennom røttene som blitt av hekken og blomster til våren. Tanken var at jeg i høst også skulle fylle opp med narsisser og tulipaner bak hekken men det lurer jeg på om jeg ikke delvis glemte i høst. Får huske det til neste igjen. Noen løk skal i hvert fall ha funnet plassen hit gjennom sommeren..

Noe mer som er forandret langs brudespireahekken er vel den lille damm som ble til ved en impuls i begynnelsen av sommeren. Mine vannliljer jeg bestilt på nett fikk ikke plass bak i dammen så her hastet det å finne en ny plass åt dem.

Tilbake til den lange blomsterbeddet som forsiden store steiner bilder forran hekken. Til tross at de er store ble likevel beddet veldig skrått. Fortsatt er de en stor nivåforskjell mot veien. For å høye beddet litt har jeg i flere år stablet diverse små sprengstein inntil steinen. Disse har fungert passe godt men i år har jeg støpt dem fast. De har ikke helt legat i ro etter vinteren og jeg trenger å kunne trå på dem når jeg luker og planter. Kanten er lang og det har gått åt en del sement men seint i høst ble jeg ferdig.

Helt nylaget ser kantene harde og tomme ut men ettersom jeg satte noen krypende bunndekkende planter tilbake i bunn av den lille muten jeg laget så tok det ikke lange tiden før kanten ble mykere igjen.

Dessuten så gav det meg litt mer plass til nyplanteringer da kanten nå ble smalere (til tross at den egentlig ble bredere..) og mer rett. I min lille hage teller hver kvadratdesimeter som skapes.. Mellomrommet mellom to store kampsteiner har heller ikke vært stor å gjøre med. Først igang med muring har jeg forsøkt å mure igjen dem og (enda ikke helt i mål så her har jeg et jobb til våren og..) slik at jeg fikk plantet til med blant annet ‘nelliksputer’. Til våren burde det blomstre godt i rosa farger.

På noen steder la jeg den nye veggen kun bli så høy som kampsteinene, på andre steder igjen murte jeg den opp like høy som resten av beddet. Disse nye ‘rundingene’ utover gav virkelig plass til mange planter og ga hele fremsidens staudebedd et nytt bøljende utseende..

Akkurat her fikk jeg etter hvert av sommeren plassert noen av mine frøsådder, men jeg skal ærlig innrømme at jeg for lengst glemt hva det er. Det kan jo bli spennende å se til neste år..

Jeg syntes ikke jeg hadde fått gjort stort i hagen iår men når man sitter og ser tilbake og forsøker oppsummere sommeren så oppdager jeg faktisk at jeg fått gjort en hel del. Ikke kan sommeren vært så regnig heller, jeg har jo tross alt tilbragt en god del tid ute (og det ikke kun for at vi pusset opp et bad inne..)

Ved trappen på framsiden har det jo også skjedd en god del, men det får bli en annen gang..