mandag, september 19, 2011

Svartrot, en delikat skuffelse

Jeg har tatt opp min Svartrot, Scorzonera hispanica, det ble kanskje litt av en skuffelse. Men jeg var nok litt for tidlig ute, noen av røttenes tråder er jo lange så det er mulig at jeg hadde fått mer ut av dem hvis jeg latt dem stå litt lenger…

Frøene som jeg sådde i mai ville jo ikke helt spire så jeg sådde i flere omganger. Tilslutt fikk jeg noen planter som viste grønne blad… Men smaken er det inget å utsette på, de få som ble smakte fantastisk ihop med gårdagens svinefilé. Godt jeg har en god del frø igjen. Svartrot skal være flerårig så kanskje jeg rent utav kunne så noen frø nå?

Jeg har i hvert fall hatt mer hell med mine pasternakk. Disse to ble også med på middagsfatet sammen med de siste potetene. Pasternakk skal kunne stå over vinteren også så de få stakker røttene av svartrot som er igjen får holde den siste pasternakken med selskap.

2 kommentarer:

Margot sa...

Så gott med egna grönsaker! Svartrot har jag aldrig försökt så, kul att du kan skörda såna delikatesser! Idag har det regnat här hela dagen, så trist!
Kram Margot

New Dawn sa...

Ja ja, en får bare trøste seg med det som blir vellykket, og prøve på igjen med det som ikke blir fullt så bra.

Det å gi seg er ikke noe alternativ :-)))
Lykke til.