torsdag, mars 03, 2011

Kapitulerer…

Ja faktisk, nå kapitulerer jeg. Forrige år skrev jeg at jeg ikke er skapt for frøsådd, nå begynner jeg føle meg helt sikker på at det stemmer! Jeg sår for tidlig, misshandler mine frø med for mye vann eller tørke. Piner dem til døds med for kaldt eller for varmt. Lar de stå alldeles for tett sammen. Torturerer de små røttene med prikling over i annen potte. Dessuten gir jeg dem ikke de lys de så vel trenger. De blir kun lange og ranglete spirer som ikke makter holde hodet oppe.

Så igår kveld lekte jeg masochist, gravde ned i myllan, brekte noen bein og høgg av noen tær.. At jeg dessuten prøvde drenke den ranglete kroppen under jord gjorde vel kanskje ikke opplevelsen mer behagelig for de stakker små spirene.

Den mauritanska rödmalvan var første mann som ble pint, seks pjuskete små potter ble det. Siden vendes min blikk mot den forvildede Kolvhirsen, plantet om 2 av de seks tustene som spirt. Tenker jeg må la disse få en sjanse et par dager før jeg tar knekken på resten. Først igang priklet jeg fire potter til med Lychnis arkwrightii (de andre seks har jo tross alt trosset bødelen og overlevt martyren) og to Lychnis coronaria, klar over at den like vel ikke kommer blomstre iår da jeg i vinter fant ut at den er en toåring..

Nå som jorden først var fremme, og kjøkkenet minnet om en mindre komposthaug, kom jeg endelig til skudd og fikk plantert luftløken og stokkrosefrø som jeg fikk av Solfrid. Så idag har jeg kapitulert, jeg har flyttet mange potter og små stakker spirer ut i boden. Der fant jeg to tørre potter med spirer av Renates pipeløk, litt grønnt var det så jeg håper de tar sig, forhåpentligvis liker de seg bedre der under lysrøren enn de gjør på badromsgulvet eller i mine vindusposter. En kan jo håpe i hvert fall, som sagt, ut av øye ut av sinn, nå gjelder det å huske på en daglig inspeksjonstur med vannkannen, hvilket kan være en utfordring i seg selv.. glemsk? jeg? hm,hm..

På baderomsgulvet fant jeg disse to pinglene, Praktveronica og Tolvgudablomma, trodde ikke noen av dem hadde spirt, såg dem ikke før jeg løftet potta opp fra gulvet. Også disse har fått flytte ut. Hvis jeg nå klarer å holde liv i alle små spirer i noen dager kommer helt sikkert denne Vinruta også få ny jord, synes vel egentlig jeg plaget den lenge nokk, men prikling er og forblir skummelt..

Som sagt, de fleste potter har flyttet ut i boden. De som stod på kjøleromsgulvet har fått en plass ute i pergolan, ikke Clematis Recta da, henne satt jeg også inn i varmen og lyset.  Håper innerlig hun svarer med litt grønnt.

Gojibær og gressplanter har fått bli kvar inne i stuevindu. Gojibær skal kanskje prikles slik at det kun er en plante per potte? Og gresset er så forskjellig langt kommet. Noen har spirt godt andre ikke i det hele tatt. Dem får jeg vente med å stelle til helgen.

I kjøkkenvindu ser Honningsbusken ut som den liker seg godt. Tenkte la den stå der til bladen slagit ut. Den står der og bider sin tid sammen med Renates ‘Liljepalme’ og min lille Indigo spire, som fortsatt kjemper om livet. De, indigofrøene, er nå de eneste som er igjen på varmekablene.

Når jeg tenker meg om så har jeg kanskje ikke helt kapitulert enda. Og nå har jeg jo ryddet plass til sådden av erteblomster. Man må jo være litt optimist, iår igjen..

11 kommentarer:

Bille sa...

Hei, så herlige frøplantebilder! Jeg har ikke en eneste spire ennå, gleder meg til å ta deg igjen :-)

Emelie Viklund Hermansson sa...

Du är inte ensam, jag är heller inte alltid så snäll mot mina frösådder :) men jag har kapitulerat på sätt och vis, jag resonerade nämligen såhär i år, att om något inte fungerar måste man prova göra på ett annat sätt. Så därför gav jag bort mina "svåra" frön till en annan som kan bättre än mej :) så tänker jag försöka begränsa mej till att dra upp frön som är enkla...om det går :)

Lycka till! :)

Gudrun sa...

Hej Mia!
Så mycket fina plantor som du lyckas få upp. :) Det är ju massor med grönt.
Sedan har jag ju sett din trädgård när den står i blom, bedårande.
Hela tiden så lär man sig nya saker och av misstagen blir man proffsigare och proffsigare. Här har jag under åren kastat massor som inte blir som det ska.
Önskar dig en fin dag.
Kram

Maria sa...

Också jag har fått kastat en hel del plantor som det blivit missöden med, ja de har vissnat eller ruttnat etc.

Tycker dina plantor ser fina ut jag.

Marit sa...

Flotte bilder! Du gjør jo så godt du kan, så uflaks kan alle ha med frøplanter. Lykke til videre, du får det nok til!

Anonym sa...

Men kanskje du lykkes bedre dersom du sår ute? Mange stauder kan jo sås på høsten utendørs i kasser eller på egne områder på friland? Jeg er nesten helt novise, så jeg vet ikke om jeg får til dette her jeg heller. Men dersom jeg ikke fikser det innendørs i vår, så skal jeg passe på å ha nok frø så jeg kan så ute til høsten istedet. Det blir det i alle fall litt mindre "dutting" med - hehe. Lykke til!!!

Hilsen Ellen

Lisa sa...

Jag håller tummarna! Det blir nog bra att ha plantorna i boden, med lysrör över. De ser ju inte så ledsna ut tycker jag. Jag har sett värre ; )
Jag har själv dragit upp massor av plantor i källaren (de fick först gro uppe i värmen) en temperatur på 12-15 grader och lysrör. Det blev perfekt!
Torsdagskram!

Hilde sa...

Jeg måtte le litt mens jeg leste, Mia. Du beskriver akkurat slik jeg også føler det når jeg herjer løs på egne frøpotter :-D

Jeg synes du er kjempeflink!!! Og du får til masse. Min opplevelse av frøsådd er at det er et sjansespill, der noe lykkes og annet ikke gjør det. Men veldig morsomt når plantene gror.

Forresten så kan du få et par stevia-frøplanter av meg etterhvert (hvis du vil) - dvs hvis de overlever prikling osv. (Jeg kan si ifra når de er store nok til å sendes).

krepsemor sa...

Jeg sier som Hilde, at noen lykkes jeg med, andre ikke. Noen frø og noen spirer er rett og slett vanskelig å få til! Jeg har også mistet mange spirer under priklingen. Amaranthus`ene er veldig ømtålige, og det gjelder sikkert flere også! Men den som ikke gir seg, får det til slutt til! De fleste spirene er ganske tøffe =) Og de har det helt sikkert bedre i boden, under ekstralys! Bare vent, så skal du se! Lykke til i alle fall!

Margrethe sa...

Presis sånn er det Mia! Men om noen uker så har du likevel en masse planter som vokser og vokser og blir til sommerens gleder. At de ikke akkurat ser ut som gartnerens er greit nok. Om noen måneder har både du og jeg glemt de skjøre spirene, og i hagen står sterke, flotte planter vi har laget selv. Lykke til med de som overlever.

Kathrine sa...

Kjenner meg så godt igjen første årene vi bodde her med en hel hage å boltre meg på. For, her skulle det såes, inne, tidlig, masse, masse frø.
Forresten, stauder kan du så i potter(som tåler frost, ute på senhøsten. Hive snø på de utover vinteren/tidligvåren og unngå vårsola. Altså settes i skyggen på høsten der du ikke får sol på våren. Så vips, sterke staudespirer. Og snø over pottene ser ikke ut til å være noe stort problem for deg der du bor.
Kanskje jeg skulle lage et innlegg on det, for jeg var så flink til å dele erfaringene mine før i hagebloggen min.

Lykke til med spirene. Syns du er flink jeg, det er tross alt mange du har også:)